Nyheter 2011

Kan starte utfylling i Gunneklevfjorden

 

Sakset fra Miljødirektoratet: - 18.10.2013

 

 

Sjøbunnen i Gunneklevfjorden i Grenland er svært forurenset av kvikksølv og flere andre miljøgifter. Porsgrunn kommune har nå fått tillatelse til utfylling av steinmasser for å dekke til sjøbunnen og hindre spredning av miljøgifter.

Forurenset: Gunneklevfjorden er en inneklemt fjordarm mellom Herøya (bildet) og Porsgrunn i Telemark. Foto: Ernst Vikne, Wikimedia Commons

Strengere krav

Miljødirektoratet gir nå Porsgrunn kommune tillatelse til å utvikle nye næringsarealer ved utfylling avsteinmasse i sjøen på Herøya. Fordi sedimentene i Gunneklevfjorden er svært forurenset, har vi satt strengere krav til utfyllingsmetode og utslippskontroll enn det som framkom i søknaden. Miljødirektoratet mener tiltaket vil bidra til å reduseres spredning av miljøgiftene, og dermed øke den totale kvaliteten i nærmiljøets økosystem.

Masser fra jernbanebygging

Vi mener også at det er fornuftig at overskuddsmasser fra bygging av jernbanespor mellom Larvik og Porsgrunn anvendes i utfyllingen, slik at massene nyttiggjøres i stedet for å deponeres.

Større deler av sjøbunnen i Gunneklevfjorden skal også dekkes til for å hindre utlekking av miljøgifter fra forurensede sedimenter. Dette skjer først når utfylling på Herøya er fullført.


Fiskipedia versjon 2

Vi har gleden av gi dere Fiskipedia i en helt ny "drakt".
Med versjon 2 vil det sansyligvis bli hyppigere oppdateringer, når vi nå kan jobbe online på siden.

Du finner den her:
http://www.fiskipedia.no/ eller som lenke i hovedmenyen til venstre.

 

 

 

Sjekk denne rekordruggen!

Morten satte ny norges- og europarekord.

Sakset fra Nordlys.no: Tord Olander Pedersen - 12.03.2012


KJEMPERUGG: Morten Hvam med kjempefangsten - en torsk på 41,72 kg og 147 cm lang. Foto: Odd Larsson

 

Sammen med tre kompiser fra Østforld har Morten Hvam vært på fiskeferie på Fiskarboden i Sørvær ytterst på Sørøya i Finnmark. Allerede på den første turen fikk Morten kjempenappet.

- Vi hadde vel fisket i noen timer, og hadde allerede dratt inn endel fisk. Brått kjente jeg at det hogg i stanga, og det raste ut 40 meter med snøre omtrent med det samme. Deretter forsvant det mange ganger flere meter på midre utras. Da forstod jeg at dette var en skikkelig sværing, sier Hvam til Nordlys.

 

Tatt på 35 meters dyp

Han kjempet med fisken i en 10-12 minutter før han fikk den ombord i båten. Utstyret var en 600 grams Svenskpilk, og fisken ble tatt på 35 meters dyp.

- Fisken ble tatt på stedet Kveitegrunn, ca. 25minutters kjøring ut fra Fiskarboden Jakt og Fiskecamp, forteller kompis og kjentmann Odd Larsson.

 

147 cm lang

Larsson forteller at de veide fisken da de kom tilbake på land. Den eksisterende norges- og europarekorden var på 41 kg og ble satt i Olderfjorden i Troms.

- Vi veide fisken inne på Sørvær fiskemottak, og den nye norske- og europarekorden lyder nå hele 41,72 kg. Fisken var 147 cm lang, og hadde et rundmål på hele 114 cm.

 

Ikke første gang

Dette er imidlertid ikke første gang Morten Hvam tar storfisk på dette stedet.

- Det morsomme er at jeg tok jo en rugg på 36,74 kilo her i fjor. Med den ble jeg kåret til vinner av størst torsk i bladet ALT om Fiske i Norge. Så dette er tydelig et skikkelig lykkested.

Hvam forteller at han ikke komme til å spise fisken, men bilde skal det bli.

- Denne skal jeg få laget en plakat av - i full størrelse - som skal få henge på veggen hjemme.

 

 

 

Etter veiing ble det konstatert at fisken hadde slått den eksisterende norges- og europarekorden. Foto: Odd Larsson

 

 


 

 

Direktoratet for naturforvaltning har laget en portal som samler informasjon om laks, sjø-ørret og sjø-røye. Fokuset ligger på villbestanden.

Sakset fra DIRNAT: - 20.04.2012

Klikk her for å komme til portalen

Få arter genererer så mye interesse som laksen. DN lanserer derfor i dag Villaksportalen.no, hvor vi har samlet informasjon om vill laks, sjøørret og sjørøye.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) lanserer i dag www.villaksportalen.no. På villaksportalen kan du blant annet lese om bestandstilstandene, fiskeregler, forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye  og hvilke påvirkningsfaktorer bestandene står overfor.

- DN har hatt et langt og nært forhold til villaksen. Helt siden vi ble opprettet som Direktoratet for jakt viltstell og ferskvannsfiske i 1965 har vi jobbet med å kartlegge og forvalte denne fascinerende arten og verdifulle naturressursen.  Vi ønsker med denne portalen å gi bedre innsikt i den betydelige forvaltningsjobben som gjøres og det omfattende kunnskapsgrunnlaget vi bygger på, sier Janne Sollie, direktør for DN.

Stor interesse

 

DN i fikk i 2011 i oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) å lage en slik portal. MD ønsket å samle og tilgjengeliggjøre kunnskap om, og status for bevaring av vill laksefisk og betydningen av ulike påvirkningsfaktorer.

 

- Vi opplever at laks, sjøørret og sjørøye er et av våre områder hvor det er mest interesse fra publikum og andre deler av forvaltningen. Både fiskere, elveeiere, naturvernere og andre næringsinteresser er opptatt av villaksen. Det er kanskje ikke så rart: den er nærmest en ikonisk art med stor økonomisk og kulturell verdi.

En av tre atlantiske laks kommer fra norske vassdrag. Dessverre er den atlantiske laksestammen blitt kraftig redusert  de siste tiårene, og vi mottar stadig rapporter om at laksen allerede er akutt utrydningstruet  i deler av utbredelsesområdet.

- Klimaendringene kan presse laksen ytterligere nordover, og vi kan derfor forvente at vi i framtiden får et enda større internasjonalt ansvar for denne arten. Tilstanden for de norske laksebestandene kan bli avgjørende for artens overlevelse, sier Sollie.

Revidert lakseregister

Hjertet i villaksportalen er lakseregisteret. Etter å ha vært under revidering i noen år lanseres det nå i ny og forbedret utgave. I Lakseregisteret er bestandstilstand i alle norske laksevassdrag og alle de viktigste påvirkninger laksen står overfor vurdert. Du kan selv gå inn i en kartløsning og finne det laksevassdraget du er interessert i. Blant nyvinningene kan nevnes at rømt oppdrettsfisk og lakselus for første gang er systematisk vurdert som påvirkningsfaktorer.

-  Tilstandsvurderingene i lakseregisteret gir både grunn til håp og bekymringer for villaksen. Det er blant annet svært gledelig å se at tidligere truede bestander som Rana og Mandalselva igjen er på veg til å bli livskraftige etter at vi har satt inn store krefter på å redde dem.

Rana ble angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris i 1975, og bestanden ble som følge av dette nærmest utryddet. Vassdraget ble behandlet som del av den nasjonale strategien mot parasitten i 2003-2004, og friskmeldt i 2009. Etter et omfattende reetableringsprogram er bestanden på vei opp. I 2011 ble det fanget 814 kg laks i elva, og det er håp for at den igjen vil nå gamle storheter.

I Mandalselva har bestanden vært ansett som tapt på grunn av forsuring. Etter at nye utslippskrav til industrien begrenset påvirkningen har miljøforvaltningen iverksatt årlig kalking slik at elva igjen har blitt levelig for laksen. Reetablering har ført til at elva atter kan smykke seg med en livskraftig bestand. Faktisk er mellom hver femte og sjette laks som fanges i Norge fra et vassdrag som tidligere var truet på grunn av sur nedbør.

Fortsatt utfordringer

Men alt ser ikke rosenrødt ut for villaksen. 20 prosent av de totalt 481 registrerte laksebestandene i Norge er vurdert som tapt, truet eller å ha svært dårlig bestandstilstand på grunn av menneskelig påvirkning.

- Det gjenstår flere utfordringer før vi kan slutte å bekymre oss for villaksen. Vi skal brette opp ermene, men trenger også hjelp fra andre sektorer. Skal vi sikre framtiden for villaksen må vi ta hensyn til den samlede belastningen.

Gullfisk på isen

Sakset fra Glåmdalen: Lisa Dahlbak Jacobsen - 04.03.2012


Pål Fjeld, Per Einar Fjeld og Bent Fjeld tok gullet hjem til Eidskog i lørdagens lagkonkurranse i NM i pilking. Foto: Even Nygårdseter

LØTEN: Søskenbarna Fjeld tok lagseier i isfiske-NM på Løten.

Pål Fjeld, Per Einar Fjeld og Bent Fjeld tok gullet hjem til Eidskog i lørdagens lagkonkurranse i NM i pilking.

Søskenbarna Fjeld vant med 9,716 kilo over annenplassen på 9,626 kilo – fisket av SFK Pimpel Sør.

– Det var med knapp margin vi vant, men sånn er det. Tidligere har vi vært veldig nærme, for noen år tilbake tok vi bronsje. Det var ordentlig moro med gull, sier Bent Fjeld.

Pål Fjeld dro i land fisk på 3,562 kilo, Per Einar Fjeld 3,194 kilo og Bent Fjeld havnet på 2,950 kilo.

– Vi fisket temmelig jevnt, alle tre. Taktikken var å hjelpe hverandre å finne fisken. Det ble ett tett samarbeid der ute på isen, sier Bent Fjeld.

I dagens lagkonkurranse fikk ikke deltakerne bruke hele vannet. Kun et avgrenset område var satt av til lagfisket. I morgen er det nemlig individuell konkurranse.

Fisken var imidlertid ikke lett å få has på i det nydelige været ute på Rokosjøen.

– Fisken var litt treg i dag. Jeg startet med tafse-fiske, men det fungerte ikke i dag. Dermed måtte jeg gå over til mormyska, forklarer Bent Fjeld.

Mormyska er en metode som fungerer på mindre, og finere fisk. Denne metoden er særlig å foretrekke i indre strøk av østlandet i små tjern og vann med treg fisk.

De tre gullvinnerne skal søke fiskelykken også søndag. Da blir det individuell konkurranse på samme vann.