Big Hits on the reef, Watamu – Kenya
Av
Andy Little
F
ritt oversatt av Trym Enger

Barracudaen med sitt ondskapsfulle utseende er kjent som gjedda i sjøen, men den er både kjappere og mer skummel enn ferskvannsvarianten. Den har det mest fryktinngvtende settet med tenner som jeg noen sinne har sett på en fisk jeg har fanget.

Barracuda er en vanlig fisk innenfor Big Game Fishing hvorsom helst i verden, og jeg var meget fornøyd med å fange en rekke av disse imponerende predatorene i Kenya under min oppdagelses reise til vakre Turtle Bay. Eieren av New Forest Fishery, Mike Jury, inviterte meg med på en hel uke ombord på hans charterbåt som er utstyrt for de fleste arter i Watamu National Reserve.

Når det kommer til Barracuda er det slik at man enten elsker eller hater de. De kan drive en ut av sitt gode sinn ved å kaste seg over og ødelegge de surt ervervede livebaitene uten å kroke seg. Selv syns jeg de er en fantastisk motsander med sine utrolige utras og fabelaktig akselerasjon. Gjennomsnittsvekt er rundt 10 kg, men vi klarte å fange noen som var nærmere 20 kg med en lengde på ca halvannen meter.

For å få litt variasjon foreslo Mark at vi skulle drift fiske over kanten på et rev 150 meter under oss. På slike steder er det mange arter men Giant Trevally (GT) og Amberjacks var de vi helst satset på.

Med en tidevannsstrøm på 4 knop var det klart at drivet over revet ville bli ganske fort unnagjort, så vi bestemte oss for å prøve med pilk og jigg med 30lbs stenger. Selv med vekter rundt 500 gram, tok det en god stund før vi nådde ned til bunnen og når de endelig var nede var det bare å sveive på i full fart oppover og hold fast i utstyret som om det gjaldt livet.

>Alle som har drevet med denne form for fiske vet at det er slitsomt. Bare det å sveive opp pilk eller jigg på rundt halvkiloen for full fart er slitsomt. Sleng på 15-20 kilo GT på den vekten, og man kjenner det godt i ryggen.

Mark tok en pause i båtkjøringen for å fiske noen driv han også. På første nedslipp hadde vi dobbelt hugg av GT på drøyt 15 kilo. Den Mark fikk holdt sløvfargen sin hele veien opp mens min hadde skiftet farge til helt svart, en eiendommelighet ved denne arten.

Vi fikk noen korte møter med Giant Amberjacks, men dessverre ble de mistet ikke lenge etter kroking. Dette er blant mine favoritt fisker rundt revfisket og i denne delen av verden er det ikke uvanlig å se fisk rundt 40 kilo. Jeg håpet på en i den størrelsen da det virkelig ville ha knust min personlige rekord på 10 kilo. De er flotte sportsfisker, men er ofte kresne på hva de vil ha. Livebait og raskt trollede dypt gående woblere leverer dersom det er flere Giant Amberjaks til stede. Men dessverre ble det ingen på denne turen – noe som gir meg en god unnskyldning for å dra tilbake.

Mark fortalte at det var svært få som aktivt fisket etter disse. Marlinfiske er det som opptar de fleste, noe som er synd ettersom det er så mye mer å fange i disse fiskerike områdene med mange arter som kommer opp i stor størrelse.

En time med arm ødeleggende hurtigsveiving av pilk og jigg var mer enn nok i varmen, så vi slapp ned et noen rigger med død agnfisk, som ble slukt ned av GT. Ofte hender det når man har på en fisk som kjemper hardt at andre fisk følger den oppover i vannlagene som sauer.

Dette gjorde at jeg klarte å få en annen spektakulær fighter på kroken, nemmelig en Queenfish.

Queenfish har en spesiell plass i hjertet mitt og på rett utstyr er de et fantastisk skue der de sleper av gårde i vannflaten før de stuper mot bunnen som en tunfisk. 

Før vi dro videre på jakt etter Marlin, benyttet vi oss av anledningen til å fange middagen vår på revet. Agnede kroker og et tungt søkke på vei ned i dypet ble stoppet før det nådde bunnen av nydelige red snapper. Disse både prøvde å rive armen av deg i det de ble kroket og smakte fortreffelig. Det var ikke bare red snapper i området. Vi fanget gray eller mango snappers som de ofte blir kalt, mutton snapper og til og med noen få små cubera snappers.

To av mannskapet skar fileter fra snapperene og tilberedte de om bord i båten. Ferskere fisk på bordet er vel umulig å få til og når den blir skylt ned med kaldt drikke ble våre batterier raskt ladet til nye omganger med fisking.

Fisket etter Marlin ble preget av fisk som bommet på krokene våre, hver dag vi var ute etter disse ble det bomhugg som resultat. Heldigvis hadde vi masse annen action fra en bunke med arter som gjorde dette til en av de aller beste ukene jeg har opplevd fiskemessig.

Sesongen varer fra oktober til slutten av mars og jeg planlegger allerede neste tur.

Forrige sesong hadde vært blant de beste fortalte Mark, med over 600 Marlin som ble fanget, merket og sluppet fri. Hit kommer jeg helt klart tilbake.