Marlineventyr i Watamu, Kenya, Det indiske hav

Av
Andy Little
Fritt oversatt av Geir Arne Helland

Marlin er den mest ettertraktede av havets storvilt, men etter 25 år med nesten-fangster rundt om kring var jeg i ferd med å miste trua på at jeg skulle klare å få en av disse utrolige, torpedoformede spydfiskene på kroken. Det var på tide med et siste, besluttsomt terningkast!. Jeg fløy 700 mil til det Indiske hav og håpte på at en dedikert marlinsatsing skulle være slutten på uflaksen - bare for å lide meg gjennom seks dager med bomnapp! Stor marlin gikk etter agna og tok, men alle unngikk krokene. Men på den siste ettermiddagen med bare noen timer igjen av fisket, klarte jeg endelig å lande og gjenutsette min første svarte marlin, anslått til å veie 65-70 kg. Det var en følelsesladd seier på overtid etter 25 år!

Tida hadde nesten rent ut, samme kveld pakket vi og tok flyet fra Kenya Airways tilbake til Heathrow. Marlinen helt på tampen var høydepunktet i løpet av seks dagers bemerkelsesverdig sportsfiske om bord hos skipper Mark Jury, den poulære eieren av New Forest Fishery. Han rømmer fra den engelske vinteren og tilbyr charterfiske på den kenyanske kysten fra sin egen båt, en 33 fots Aquabell kalt Tega. Vi møtte Mark på det flotte Turtle Bay Hotel etter å ha tatt fly fra Nairobi til Mombasa etterfulgt av en totimers busstur til Watamu langs kystveien.

Turtle Bay er et paradisisk sted med palmelunder på den hvite stranda, og Mark sin båt er oppankret rett utenfor. Mark forutsa at jeg kom til å få mange forskjellige arter i løpet av uka – det ble et møte med 14 fargerike arter.

Håpet om å endelig få en marlin ble ytterligere økt da jeg fikk høre at en turtle Bay-skipper hadde tatt 27 bare i løpet av januar. Snittet for sesongen, som går fra oktober til mars, er rundt 30 pr båt. Men Mark advarte også mot overmot da en skipper hadde mista 14 fisk før det endelig kom en ombord. Det viste seg at marlinen var i et merkelig spisemodus, muligens fordi de fråtset i stimer av små tunfisk. Agn dorget i relativ stor hastighet, omkring 8 knop, ga mest anslag fra fisk mellom 50 og flotte eksemplarer opp mot 200 kg.

Vår hovedstrategi fra den første morgenen av var å spre ut forskjellige agn på seks til åtte stenger. Mark har sporten i fokus og bruker generelt utstyr i 50 lb-klassen, av og til 80 lb når det trengs. Dorgeagna er spredt ut bak båten med de to fremste stengene fisket lengst bak båten, to på hver utrigger som fisker mellomdistansen, og flatdorget og downrigger -stang rett bak båten. Vi prøvde å variere med forskjellige fargekombinasjoner og størrelser, og enkelte agn ble også påmontert fiskefileter. Vi hadde marlinhogg på agna fem av dagene, men alle kom ut av det blå og forsvant sekunder etter at de hadde prøvd seg.

En av de største mulighetene bydde seg da crewmann Adam Lenga spotta en sovende marlin et par hundre meter fra båten. De ligger ofte rett under overflata med ryggfinnen stikkende opp gjennom bølgene som ei grein. Mark styrte båten rundt marlinen med omhu for å se om han kunne provosere til hogg. Lyden fra båten gjør fisken nysjerrig og de følger ofte boblesporet som agna lager i overflata. Ideen er å imitere en stim fisk som ser ut som et lett måltid.Den sovende marlinen, anslått til å veie rundt 200 kg, var med på leken. Den seilte rundt båten og hogg på det flatdorga agnet uten å bli kroka, deretter bomma den fullstendig på utriggerstanga. Den satt et øyeblikk på en av de fremste stengene. Vi hadde tre sjanser, men ingen fast fisk!

Den siste dagen var vi på nippet til å gi oss da noen ropte «Marlin!», fulgt av et snellehyl fra stanga nærmest hekken. I løpet av de første få sekunda hoppa marlinen seks ganger og snøret kostet av snella. Crewmannen hjalp meg opp i kampstolen idet Mark sakte bakket opp mot fisken som nå hadde tatt halve snøret av spolen på 80lb-utrustninga. Marlinen var nå 200 meter ute og plasket framover i overflata. Jeg fikk slakk på snøret og fryktet det verste, men den hadde bare skiftet retning, og jeg sveivet som en gal. Fisken var nå kjørt etter rusingene, og resten av kampen var en rolig affære. Adam fikk tak i fortommen, og fisken ble regnet som landet. Nå sto merking og avkroking for tur, og her er hensynet til fisken i fokus. Marlinen jeg hadde tatt ble anslått til å veie mellom 60 og 70 kg, noe som er under snittet for området. Den var liten nok til å bli brakt ombord for en forevigelse med kamera før den ble sluppet tilbake for å svømme videre.

Det var en utrolig opplevelse, og resten av ettermiddagen gikk jeg rundt med et smil fra øre til øre. Jeg kan forstå hvorfor sportsfiskere blir så betatt av disse fantastiske skapningene. Det er uten tvil helt i toppen av sportsfiskeopplevelser å få en slik på kroken..

Mark Jury leier ut båten for £400 per dag i oktober og november, og £450 fra desember til mars. Dette dekker inntil fire fiskere, alt av utstyr og drikkevarer. Dagen begynner vanligvis klokka 0630 og avsluttes kl 1630.

Høres dette interessant ut kan du kontakte Mark på tlf 00254 721723396 (Kenya) eller 079392 73388

Mer info her: http://www.fishingkenya4marlin.com/