Bontelabo

Av Svein J. Hellevik

Farlig å gi garantier!
Som bergensere flest har jeg vel en tendens til å være litt vel stor i kjeften. Og det følte jeg også denne sammenhengen.

Det hadde seg slik at jeg i lengre tid har hatt den ære å bli skikkelig godt kjent med Ola (Gismervik) og vi har lenge snakket sammen om en tur etter Havmus i Bergen. Ja bare ta turen du sier jeg så garanterer jeg Havmus. Ok, sa Ola, jeg lover å få bort regnet dersom du garanterer Havmus.

En dag ringer Ola og sier at han og familien kommer til Bergen en helg og da er tanken at han blant annet vil gjøre et forsøk etter den etter hvert så kjente Bontelabohavmusen. Ojoj tenkte jeg, nå har du gitt garanti om Havmus og da bør Ola for alt i verden få en slik på land.

Ola med familie kom til Bergen fredag kveld og lørdag formiddag var avsatt til besøk til Akvariet i Bergen. Kristian og Vegard som tidligere hadde blitt kjent under Gullfiskforsøk i Kristiansand gledet seg storlig til dette. Lørdag kl 1300 stiller jeg, Cecilie, Kristian og Øyvind i lobbyen på hotellet og ventet på Ola og familien. Så gikk turen til akvariet, hvor vi brukte noen timer på å titte på det som var der. Guttene likte seg best ved Krokodilleakvariet og da selene og pingvinene ble matet. 

Lørdag kveld møter jeg Ola utenfor hotellet. Da vi var på vei til Bontelabo oppdager Ola at han har glemt tripoden. Tilbake til hotellet, tripoden på plass og vi er endelig på vei til Bontelabo. Tankene om Havmusgaranti lå og svirret i hodet på meg da vi nærmet oss. Det blåste ganske friskt da vi kom. Pokker tenkte jeg, skal dette ødelegge hele opplegget før vi har kommet i gang. Vi rigget til og det tok ikke lang tid før vi hadde kontakt med fisk. Håpet om Havmus forsvant da vi halte opp 5 Pigghå på de 5 første kastene. Ola, sa jeg nesten flau. Jeg tror neppe det blir Havmus på oss så lenge Pigghåen går berserk. Etter et par timer hadde vi fått rundt 30 Pigghå og var rimelig lei den arten og det til tross for att Ola perset opp til flere ganger. Men så skjer det nærmest ved et under, regnet forsvant, Pigghåen ble borte og vinden stilnet.

Erling som var kommet på plass rigget også til og gjorde seg klar. Mens vi sitter der og prater om løst og fast blir det liv i stangen til Ola. Spent som bare pokker konstaterer han at dette i alle fall ikke er Pigghå. Vi andre følger også spent med når fisken synes ned i sjøen. Det er Havmus. Ola får et kick uten like og smiler fra øre til øre. Opp på land kom en vakker Havmus. Ola jubler og jeg puster lettet ut. Erling var kjapp bort til Ola og gratulerte ham med ny art, Jaja sa Ola, da fikk jeg regnet vekk og du guidet meg til Havmus. Like etter får jeg en flott Hågjel, av bra størrelse. Så var det rolig en stund.


Plutselig ser jeg at stangen min bøyer seg kraftig. Jeg gir tilslag og kjenner med en gang at dette verken er Havmus eller Pigghå. Første tanken min var en fin torsk, men det stemte liksom ikke det heller. Jeg fikk fisken opp fra bunn, fisken stjal tilbake noen meter. Slik holdt vi på en stund. Litt opp og litt ned igjen. Jeg kjente det ganske kraftig i ryggen min som ikke har vært særlig bra de siste månedene. Erling sto allerede klar med håven da det viser seg en ”stor” Lange i sjøen. Den er bra sier Erling som hadde litt problemer med å få den inn i håven. Da vi fikk den på land så røk senen. Så det var i grevens tid vi fikk den over kaikanten. Erling hentet vekten og Langen viste seg å veie temmelig nøyaktig 12 kg. Ny pers på meg og det at på til ved kystmeite.

Vi fortsatte i samme duren. Nå var det langt mellom kontakt med fisk. Så endelig blir det på nytt liv i stangen til Ola. Og opp kommer enda en havmus. Om Ola gliste i sted så gliste han om mulig enda mer nå. Og sin vane tro måtte selvsagt Erling dra en Havmus han også. Erling har en tendens til å komme på plass, slenge ut og dra opp fisk enten det er Havmus eller Havål.

Tiden går fort når man har godt selskap, slik var det denne gangen også. På tide å gi seg og kjøre Ola tilbake til hotellet. Ola sitter og gliser enda. Han er mer enn fornøyd med bergensturen. Flere perser på Pigghå, 2 Havmus på henholdsvis 1,3 og 1,6 kg.

På vei hjem til Åsane sitter jeg og tenker; fy flate Svein, nå hadde du tur. Vinden gav seg, regnet og Pigghåen ble borte. Ola fikk Havmus, at på til 2 stk. Erling dro en for liksom å toppe det hele. Jeg perset på Lange. Noen ganger slår det skikkelig til og da skal man være fornøyd med tingenes tilstand. Det kunne gått mye være både med tanke på været og fangstene.


Hvor mange Havmus Bontelabo har levert det siste året er ikke godt å si, men med de Bergensmafiaen med gjester har tatt pluss de andre fangstene jeg har hørt om må vel antallet ligge rundt 30 stk. Det er neppe mange andre plasser, om noen, som har levert så mange Havmus som Bontelabo.

Det var usedvanlig hyggelig å ha familien Gismervik på besøk og enda hyggeligere var det å kunne oppfylle garantien om Havmus. Nå ser jeg bare frem til Vestlandstreffet, da har Ola ”garantert” både Svarthå og Piggvar som begge er arter jeg mangler på artslisten min.