Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

Ole-Petter Henriksen

Synet av en sprellende ål i enden av fiskesnøret får de fleste av oss til å finne fram avbiteren og kutte snøre mens angsten river i nakkehårene. Kjenner du derimot ingen ubehag med denne slangelignende skapningen kan du ser fram imot menger av fisketurer fulle av utfordring, spenning og action. 

Ål finnes i veldig mange vann i Norge. Trolig er den tilstede langt flere plasser enn det som kommer fram i diverse fiskeoversikter. Den kan ta seg lange strekninger over land, så selv vann uten inn og utløp kan huse gode bestander av arten.

Jeg fisket karuss i et slikt vann på Nesodden for noen år siden. Dammen jeg fisket i var helt lukket og det var nesten 50 meter med sleipe bratte svaberg ned til havet. Det viste seg raskt at karussen skulle bli vanskelig å fange. Ikke fordi de var få, men fordi det var uhorvelige mengder ål i dammen. De kastet seg over mark- og maggotagnene mine nesten før de traff vannflaten. Hvordan ålen hadde klart den bratte turen opp svabergene har jeg ikke noe svar på, men det viser at de tar seg fram til de utroligste plasser.

Når det gjelder sportsfiske etter ål er det ofte størrelsen som teller. Små ål byr ikke på store utfordringen, så de ivrige ålefiskerne søker seg ofte til vannene som ligger langt fra havet. Jo lengre inn i landet og jo vanskeligere det blir for ålen å ta seg dit, desto større blir ålen. Få ål velger å slå seg ned langt inn i landet, så konkurransen blir mindre og de få ålene som tok den strabasiøse turen blir gigantiske.

Andre plasser som kan inneholde stor ål er dammer hvor ålene har blitt sperret inne. Kommer de ingen vei drar de logisk nok heller ikke tilbake til Saragossohavet. De holder seg i stedet i dammen og fortsetter å spise i årevis.

Hva gjør du så når du har funnet vannet du ønsker å forsøke deg på? Det er dessverre ikke som med karpefiske hvor du kan klatre opp i et tre for å titte etter fiskene. Ål er en fisk som ikke vil plaske rundt på overflaten, så det er nok andre metoder som må til.

Det første vil være å lete etter typiske oppholdssteder for ål. Det vil si grunne viker, frittliggende platåer og sist men ikke minst ”snaggs”. Områder med røtter, gamle trær som har veltet ut i vannet og annet rusk og rask på bunnen virker som magneter på ål. Her har de fine gjemmesteder, og en stadig tilgang på mat.

Forsøk noen netter pr plass. Bli ikke sittende for å vente ut ålen. De kan være veldig stasjonære, så sitter man på rett plass dukker de raskt opp. En annen ting er at plassene raskt blir dårligere med tiden. Har du fått en ål eller to den ene kvelden er sjansene små for å gjenta situasjonen neste kveld. Fisket på en ”brukt” plass vil være elendig i flere uker. Ofte kan det også ta år før slangene igjen begynner å dukke opp på plassen. Taktikken bør derfor være å stadig teste nye plasser i vannet. Maks 2 netter på samme plass. 

Gram for gram er ålen en utrolig sterk fisk. Man er ikke i tvil om hva man har på kroken når den først har latt seg lure. Du behøver derfor en kraftig fiskestang. En standard karpestang (12ft og med en testkurve rundt 2.75lb) egner seg godt. Fiskesena bør ikke være for tynn, men heller ikke for tykk. Jo tynnere sene desto mindre motstand i vannet når fisken napper. Ålene tar ofte agnet svært forsiktig, og merker de antydning til motstand vil de raskt spytte det ut igjen.. Om man velger å bruke nylonsene vil 0.28-0.30 være et godt kompromiss. Noe særlig tynnere bør den ikke være da fiskene er flinke til å finne veien inn blant tusk og raskt på bunnen. Har ålen først fått tak rundt en grein får du den trolig aldri opp. Det er derfor fint å ha utstyr som tåler å bli lagt litt press på. Som regel har jeg bremsen skrudd til maksimalt under ålefiske. Får ålen tatt sene er sjansene gode for at den setter seg fast, så bremsen kan like gjerne være skrudd godt til så lenge sena er kraftig nok.

En stor dyp håv bør man bruke. Selv om ålen har havnet i håven er det langt fra sikkert at den holder seg der. De er verdensmestere til å komme seg unna håven, og mang en storål har blitt borte under avkrokning og fotografering. 

Et elektronisk nappalarm gjør ålefisket mye lettere. Ålen er natteaktiv, så hvis du ikke orker å holde øynene åpne hele natten igjennom, vil nappalarmet vekke deg om noe får lyst på agnet ditt. Det fiskes med åpen spole og sena festes enten i en ”lineclip” eller i en strikk rundt spolen. Når ålen da plukker opp agnet vil sena bli dratt løs fra strikken for så å løpe fritt gjennom stangringene uten noen form for motstand. Pass på så du ikke fester sena for hard. Ofte vil ålen slippe agnet uten en gang å ha løst ut strikken.

Det finnes ingen fasit på hvor raskt mothugget bør settes inn. Her gjelder det å prøve og feile litt. Ålen har en lei tendens til å bli kroket dypt, så sett gjerne inn mothugget for tidlig enn for sent.. Selv forsøker jeg å gjøre mothugg så raskt som mulig, men det hender man mister en og annen fisk av den grunn. 

Når du skal begi deg i gang på vannet ditt for første gang gjelder det å finne ut om vannets bestand består av bredsnutet eller spissnutet-ål. Dette har mye å si får det framtidige valget av agn. Agn som duggmark, reke og musslinger er veldig effektive når det kommer til den spissnutede ålen, men er det derimot den bredsnutete varianten som svømmer rundt i vannet ditt bør du legge mer tid på hele og halve fisk som f.eks mort, laue sørv og krøkle.

Skal du fiske med hel agnfisk må du huske å stikke hull i fisken. Dette er først å fremst for å pungtere svømmeblæren, men også for å øke duftspredningen. Agnfisken kan godt være opp til 10 cm, og den festes best ved å tre kroken gjennom øynene på fisken. Er stor enkeltkrok er å anbefale til de fleste åleagnene. Duggmark, reke og fisk er sikre stikk som før eller senere vil levere resultater.

Den vanligste ”riggen” til ålemeite er en standard glidende rigg. Det har blitt testet mye ulike fortomsmaterialer, men skal du være helt sikkert på at ålen ikke gnager over fortommen bør du bruke wire. Dette vil føre til langt færre hugg enn ved bruk av nylonfortom, men man vil jo helst ikke miste fisken når den store omsider har latt seg lure. Selv har jeg brukt 0.35 mm nylon som fortomsmateriale de siste årene, men det skal nevnes at de to største slangene jeg kroket røyk av fortommen. Fra og med neste sesongen blir det fortomsbytte. Er du skeptisk til wire kan karpematerialer som quicksilver være en mulighet.