Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

     
   Vederbuk  


Latinsk navn

Leuciscus idus (Linnaeus, 1758)


 Foto: Jørgen Ødmann Andersen


 Gullvederbuk
 Foto: Rudolf Svensen


Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Ide, orfe
Orfe
Id
Rimte


Kjennetegn

Finnestråler i ryggfinne: 3 piggstråler, 8-11 bløtstråler
Finnestråler i gattfinne: 3 piggstråler, 8-11 bløtstråler
Finnestråler i brystfinne: 1 piggstråle, 15-16 bløtstråler
Finnestråler i bukfinne: 2 piggstråler, 8-9 bløtstråler
Finnestråler i halefinne: 19
Skjell fra ryggfinne til sidelinje: 8-9
Skjell fra gattfinne til sidelinje: 4-5
Sidelinjeskjell: 53-61
Svelgtenner i 2 rekker: 5+3/3+5
Gjellegitterstaver: 11-13
Ryggvirvler: 47
Øyefarge: gul.

Vederbuk har en kraftig kropp med orange buk- og gattfinner. Den kan lett forveksles med både stam og gullbust, men kan skilles greit fra disse ved at vederbuken har mindre skjell. Vederbuken har ikke svartkantete skjell som stammen og kroppssiden er sølvfarget hos yngre individer og sølv- til brunfarget hos eldre individer. Vederbuken har i motsetning til stam konkav gattfinne (buer innover).


Biologi

Vederbuken lever helst i stilleflytende elver og klare vann, men kan tilpasse seg overalt. Den er en stimfisk som ung, mens eldre eksemplarer ofte patruljerer alene. Føden består mye av larver, insekter, krepsdyr og yngel av fisk, særlig mort og laue. Hunnen blir kjønnsmoden i 4-5 års alderen, hannen et år tidligere. Under gytevandringen går ofte store stimer opp i elvene og de kan da forsere ganske kraftige stryk for å komme fram til gyteplassen. Gytingen finner sted i april-mai måned når vanntemperaturen er minst 7-8oC, og hunnen kan da legge 70 000 – 190 000 egg. Eggene legges helst på grus- eller sandbunn med mye vegetasjon.

Maks lengde 76 cm, 4 kilo og 18 år.


Utnyttelse

Det er ikke kommersiell fangst av vederbuk i Norge, men i Sovjetunionen bedrives det utstrakt fangst i de store elvene. Kjøttet til vederbuken er fast og hvitt, men ikke spesielt velsmakende. 


Sportsfiske

Vederbuken er en yppelig sportsfisk, som yter god motstand. Den kan fiskes med både meite- og flueutstyr.


 Utbredelse

Vederbuken er utbredt over store deler av Sentral-Europa og Russland. Den er også innført i England. I Norge finnes den i hele Glommavassdraget nord til Braskereidfoss i Våler, Drammenselva og Mjøsa. Det finnes også en gullfarget variant (gullvederbuk) i Kristiansand, Bergen og Skårsvannet i Øystese, hvor den ble satt ut i 19141.


 Vite mer?

Synonymnavn
Kilder


 Systematikk

Vederbuk tilhører familien Cyprinidae, som er representert med 17 arter i Norge. Vederbuk, gullbust og stam  tilhører alle slekten Leuciscus.

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes – beinfisker
    Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk
     Underklasse Neopterygii       
      Infraklasse Teleostei – ekte beinfisk                        
       Overorden Ostariophysi - karpe- og mallefisker                 
        Orden Cypriniformes  - karpefisker
         Familie Cyprinidae - karpefamilien
          Slekt Leuciscus Cuvier, 1816
           Art Leuciscus idus (Linnaeus, 1758)
- vederbuk