Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

Latinsk navn

Liparis liparis liparis (Linnaeus, 1766)

Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Kjennetegn

Finnestråler i ryggfinne: 35-43, finnestråler i gattfinne: 29-37, finnestråler i brystfinne: 31-40, sidelinjeskjell: 26-29.

Vanlig ringbuk og kystringbuk er utrolig vanskelig å skille fra hverandre. Hos vanlig ringbuk går ryggfinnen over i halefinnen og den har mer enn 33 stråler i ryggfinnen. Sugeskiven hos vanlig ringbuk er mye større enn øyets diameter.

Biologi

Vanlig ringbuk treffes vanligvis på grunt vann fra fjære og ned til 15 meter, men enkelte eksemplarer er på vist ned til 300 meters dyp. Føden består hovedsakelig av små krepsdyr. Gyter i vinterhalvåret.

Utnyttelse

Ingen kommersiell utnyttelse. 

Sportsfiske

Som sportsfisk har vanlig ringbuk nesten ingen interesse.

Norsk sportsfiskerekord er på 2,03 gram.

 Utbredelse

Fra Østsiden av Spania og nordover langs kysten til Barentshavet, inkludert Storbritania, Novaya Zemlya, Svalbard, Bjørnøya og Island. Finnes også i Østersjøen.

 Vite mer?

 Systematikk

Liparisslekten omfatter 3 arter i Norge: Kystringbuk, vanlig ringbuk og polarringbuk. Tidligere trodde man at utbredelsen til vanlig ringbuk også strakk seg over Atlanteren, samt fra den engelske kanal ned til Portugal, men senere studier anser nå disse å være egne (under)arter. Riktig betegnelse på vanlig ringbuk er derfor Liparis liparis liparis.

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Klasse Osteichthyes - beinfisker       
    Orden Scorpaeniformes - ulkefisker     
     Familie Liparidae - ringbukfamilien
      Slekt Liparis Scopoli, 1777
       Art Liparis liparis liparis (Linnaeus, 1766)