 |
||
| Vanlig knurr | ||
|
Eutrigla gurnardus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Grey gurnard Knurrhahn Knot Knurhane |
|
|
Finnestråler i 1.
ryggfinne: 7-10 Knurren kjennetegnes på den langstrakte kroppen med beinknuter langs sidelinjen og pigger på gjellelokket. De nederste finnestrålene i brystfinnen er frie og benyttes til å gå på bunnen med. Brystfinnene når ikke frem til forkanten av gattåpningen, som sammen med beinknutene langs sidelinjen skiller den fra den beslektede rødknurren. Fargen er svært variabel, en grå og en rød variant skiller seg ut. Undersiden er lysere enn oversiden. Opp til 45 cm og 1,2 kg. |
|
|
Knurren er en bunnlevende art, typisk for sandbunn og mudderbunn fra strandlinja og ned til ca 150 meters dyp. Den kan også forekomme på hardbunn. Hovedføden er småfisk (spesielt kutlinger og små flyndrer), reker, krabber, og forskjellige fiskeyngel. Svømmeblæren frembringer en knurrende lyd. Gyter 300 000 pelagiske egg i april-august og eggene klekkes etter 5 døgn. Etter at yngelen er blitt 3 cm lang søker de til bunnen. Kjønnsmodning skjer etter 3-4 år. Blir sjelden over 6 år gammel. Opp til 45 cm og 1,2 kg. |
|
|
Kjøttet er hvitt og velsmakende, men knurr blir ikke brukt i utstrakt grad her til lands. I Sør-Europa blir arten markedsført i mindre mengder. |
|
|
Knurr er ingen ettertraktet sportsfisk, men er vanlig å få på pilk, sluk og agn. Det største sportsfiskefangede individet var på 958 gram. |
|
|
Knurren er utbredt fra Middelhavet til De Britiske Øyer, Island, Skagerrak og langs norskekysten nord til Finnmark.
|
|
|
Synonymnavn Kilder |
|
|
Familien Triglidae har to regulære arter i norske farvann, fordelt på slektene Eutrigla (knurr) og Chelidonichtys (rødknurr). Rike Animalia – dyreriket |
|
