Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

     
   Vanlig ålebrosme  


Latinsk navn

Lycodes vahlii gracilis M.Sars, 1867


 Foto: Thomas Wenneck


 Foto: Andrey Dolgov (PINRO, Russia)


 Foto: Thomas Wenneck


 Foto: Thomas Wenneck


 Foto: Thomas Wenneck


Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Vahl’s eelpout
-
Ålbrosme
Vahls ålebrosme


Kjennetegn

Finnestråler i ryggfinne: 95-107, finnestråler i gattfinne: 84-92, innestråler i brystfinne: 17-20.

Vanlig ålebrosme kjennes ofte igjen på sine 1-3 mørke flekker fremst i ryggfinnen. Sidelinjen når nesten ned til gattfinnen. Fra gattet til snutespissen er lengden ca 40% av fiskens totallengde. På små individer, mindre enn 10 cm, er huden nesten naken og uten skjell. Etter at den har nådd 10 cm utvikler den skjell over hele kroppen, unntatt på delen foran ryggfinnen. Den sikreste måten å skille vanlig ålebrosme fra sørlig ålebrosme, som den lett kan forveksles med,  er å telle antall stråler i ryggfinnen eller gattfinnen.


Biologi

Vanlig ålebrosme trives best i vanntemperaturer mellom 0 og 5 grader på 65-1200 meters dyp. Føden består av mye reker og ande små bunnlevende dyr. Under gytingen legger hunnen sine 6 mm store egg rett på havbunnen.

På Grønnland kan vanlig ålebrosme bli over 50 cm lang, mens den hos oss sjelden blir mer enn 25-30 cm.


Utnyttelse

Ingen kommersiell utnyttelse. 


Sportsfiske

Det er ikke registrert noen fangster av vanlig ålebrosme i Norge.


 Utbredelse

Utbredt fra Kolahalvøya og ned til Sverige, samt Island.


 Vite mer?

Synonymnavn
Fangststatistikk


 Systematikk

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes – beinfisker
    Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk
     Orden Perciformes - abborfisker
      Familie Zoarcidae Swainson, 1839 - ålekvabbefamilien
       Slekt Lycodes Reinhardt, 1831
        Art Lycodes vahlii Reinhardt, 1831
         Underart Lycodes vahlii gracilis M.Sars, 1867 - vanlig ålebrosme