 |
||
| Ulvefisk | ||
|
Lycodes esmarkii Collett, 1875 |
|
|
Greater eelpout - - Esmarks ålebrosme |
|
|
Finnestråler i ryggfinne: 0 piggstråler, 113-118
bløtstråler Brystfinnas basis er skjellkledd. Stort hode og tykke lepper. Tydelig overbitt. Dobbel sidelinje, den øverste er ikke veldig tydelig. Skjell over hele kroppen bortsett fra på hodet hos de voksne fiskene. Basis av rygg- og gattfinne dekket av skjell, som brystfinnene. Brunaktig basisfarge på kroppen, ofte med gult bånd over nakken. Av og til er består denne bare av en lys flekk på hver side av nakken. 5-9 gule tverrbånd over ryggfinne og rygg. Mønsteret variere med alder, og er Y-formede hos unge individer. Hos eldre individer blir tverrbåndene mer marmorert |
|
|
Opptrer vanligvis fra 250 - 350 meters dyp,1 men er funnet helt ned til 1135 meters dyp. Dypest i sørlige deler av utbredelsesområdet. Dette er den mest storvokste av ålebrosmene våre, og blir opp til 75 cm lang.2 Til å være en ålebrosme er denne noe mer varmekjær, og trives best i vanntemperaturer på hele 3-4°C.1 Bunnforholdene skal være myke,3 og den lever på bunnen.4 Ser ut til å ha spesialisert seg på å spise slangestjerner.3 Gytingen foregår om høsten, og sannsynligvis trekker den da opp mot kontinentalsokkelen i vinterhalvåret. Også i eggantall er ulvefisken overlegen, den legger opp til 1200 egg, og disse er ca 6 mm i diameter. |
|
|
Ingen kommersiell utnyttelse, men dukker opp som bifangst ved linefiske. |
|
|
Størrelsen tilsier at det er mulig, men redaksjonen har foreløpig ikke hørt om sportsfiskefangede individer. |
|
|
Fra Davisstredet og sørvest av Grønland sør til New Foundland. Nord-Island og Danskestredet, sør til Færøyene. På dypere vann (utenfor sokkelen) langs hele kysten vår fra Sørvest-landet nord til det sørlige Barentshav.
|
|
|
Synonymnavn Kilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket |
|
