 |
||
| Sypike | ||
|
Trisopterus minutus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Poor cod Zwergdorsch Glyskolja Glyse |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 0
piggståler, 12-13 bløtstråler Sypike er tydelig overbitt, har skjeggtråd og en øyediameter som er lik snutelengden. Gattåpningen er plassert under bakre del av første ryggfinne. Sypika er snarlik skjeggtorsken, men har slankere kropp, ulik gattplassering og større mellomrom mellom første og andre gattfinne. Den tredje arten i Trisopterus–slekta, øyepål, kan også være vanskelig å skille fra sypike, spesielt på små individer. Likevel skiller øyepål seg fra sypika ved å ha underbitt, slankere kroppsform og et tydeligere dorsalt-ventralt fargeskille (fra mørkt til sølvblankt). |
|
|
Sypike er vanlig på og ved de fleste
bunntyper, fra 10 til 300 meter. Kan også svømme i stim noe over bunnen.
Føden består av krepsdyr, børstemark og småfisker, da spesielt
kutlinger. Kjønnsmodningen skjer i 1-2-årsalderen, og gytingen foregår
på våren på 50-100 meters dyp. Både egg og larver er pelagiske, men når
larvene når 10-12 mm søker de ned til bunnen. |
|
|
Sypike har ingen kommersiell interesse, men bifangst blir ilandført som industrifisk. |
|
|
Sypika er liten av vekst og har liten
interesse hos sportsfiskere. |
|
|
Sypike er utbredt fra Middelhavsområdet, og langs hele den nordøstatlantiske kysten nord til Nordland. Langs norskekysten er arten svært vanlig.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
En av tre arter i Trisopterus-slekta,
sammen med skjeggtorsk og øyepål. |
|
