Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

Latinsk navn

Dipturus batis (Linnaeus, 1758)

 Foto: Eirik Nielsen

 Svartskate-egg til høyre og storskate-egg  til  venstre, fra Zoologisk museum, Oslo.
 Foto: Arve  Lynghammar
 

Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Kjennetegn

Dette er den største skatearten i våre farvann. Snuten er lang, og hunnene kan bli opp til 2,53 meter¹ og veie nærmere 100 kilo. Hannene er som regel betydelig mindre. Arten kan forveksles med spisskate, og kanskje også svartskate. De voksne har imidlertid mellom 12 og 18 torner i den sentrale tornerekken som går fra fremste ryggfinne og fremover på halen (svartskate 35-49 og spisskate 4-11 torner). Man må være oppmerksom på at tornene hos alle disse tre artene kan være helt nedslitt, men likevel er det synlige spor i huden. Snuten er kortere enn de to sistnevnte. Fargen på oversiden er fra ganske mørk til grågul. Vingene kan ha lyse pletter og markeringer, og i noen tilfeller et "øye" (ocelli) på hver vinge, med en mørk flekk i midten. Undersiden er vanligvis lys, fra blågrå til melkehvit.

Biologi

Vanligste fangstdyp er 200 meter, men er funnet fra fjæra og ned til 600 meters dyp². Parringen foregår i april-mai, og skatene stiger da opp til overflaten i rolig vær. Hunner med modne egg er funnet på våren og om sommeren. Eggene måler 12-24 x 8-14 cm og klekkes etter 2-5 måneder.

Utnyttelse

Ble tidligere omsatt med god pris, og blir antakelig omsatt som bifangst fremdeles.

Sportsfiske

Da den ikke lenger er så vanlig, er det lite sportsfiske etter denne arten i Norge. Utenfor Skottland er det fremdeles et visst sportsfiske, basert på fang-og-slipp.

Sportsfiskerekorden lyder på 26,2 kilo og ble satt i Stavern i 1986.

 Utbredelse

Den norske zoologen Robert Collett skrev i 1875 at "Raia batis og Raia radiata er de mest vanlige skatene i dette landet. De forekommer fra de sørligste fjordene helt opp til Finnmark. De opptrer i store mengder i Christianiafjorden, og på de fleste stedene langs kysten. Nord for Polarsirkelen er de fortsatt relativt vanlige opp til fjordene i Finnmark"³. Dette er ikke lenger helt riktig. Kloskata er fremdeles tallrik, men mange hevder at storskata i praksis er utdødd flere steder. Ser man bort fra regional utryddelse, er storskata vidt utbredt fra hele den Afrikanske vestkysten nordover til Island og Varangerfjorden. IUCN kategoriserer storskata som "kritisk truet".

 Vite mer?

 Systematikk