Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

Latinsk navn

Acipenser sturio Linnaeus, 1758

 Foto: Vidar Skålevik

 Foto: Vidar Skålevik


 Foto: FAO/Fishbase

 Foto: FAO/Fishbase

Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Kjennetegn

Finnestråler i ryggfinne: 0 piggstråler, 30-44 mykstråler
Finnestråler i gattfinne: 0 piggstråler, 22-30 mykstråler
Finnestråler i brystfinne: 0 piggstråler, 36-40 mykstråler
Finnestråler i bukfinne: 0 piggstråler, 26-30 mykstråler
Sidelinjeskjell: 0
Gjellestaver: 18-25

Stør er lett gjenkjennelig med sin avlange kropp uten skjell, men med fem rekker med benplater langs ryggen. Snuten er lang og spiss med fire skjeggtråder. Øvre del av halefinnen er vesentlig lengre enn den nedre, noe som gir den et "haiaktig" utseende. Munnen har ikke tenner og sitter på undersiden av hodet. Fargen varier fra grønnbrun på yngre individer til svart på voksne.

I Norge kan stør kun forveksles med sterlett. Man skiller de to artene på at sterletten har flere og spissere benplater enn stør. Skjeggtrådene hos sterlett er frynsete, og snuten er lengre, spissere og lett bøyd oppover.

Biologi

Voksne stør lever mesteparten av livet sitt i saltvann, der den jakter føde på forholdsvis grundt vann. Støren kan foreta lange vandringer fra gyteelven, noe man så sommeren 2008, da det ble fanget et eksemplar utenfor Langesund.

I april-mai går støren opp i elvene for å gyte. Gytingen foregår på grusbunn på 2-10 meters dyp der de inntil 2,4 millioner eggene fort fester seg til grusen. Eggene, som er svarte, klekkes etter 3-7 døgn ved en temperatur på 9-14 grader. Yngel vokser fort og har nådd en lengde av 20 cm det første halve året. Etter tre år i elven trekker støren ut i saltvann.

Føden består i havet av fisk, muslinger og andre bunnlevende dyr, mens den i ferskvann livnærer seg på insektlarver, muslinger og krepsdyr.

Tidligere ble støren opptil 6 meter lang, men i dag antas makslengde å ligge på ca 3,5 meter og med en vekt på ca 300. kilo. Maks levealder er 100 år.

Norsk rødliste 2006: Ikke vurdert
Den internasjonale rødlista: CR - kritisk truet

Utnyttelse

Støren er og har vært høyt beskattet, mye pga sine svarte egg som man lager russisk kaviar av. Kjøttet har en god smak og benyttes mye, spesielt i russland. Grunnet sterkt overfiske, er det mange steder i dag regulert fiske etter arten.

Sportsfiske

Støren er en ypperlig sportsfisk pga sin styrke og størrelse, men da bestanden i Norge er nærmest utryddet, må man reise ut av landet for å fiske etter denne arten.

 Utbredelse

Middelhavet, Svartehavet, Ladoga- og Onegasjøen, Kaspihavet,  og den nordamerikanske atlanterhavskysten. I Frankrike er det fortsatt en bestand i Gironde, Garonne og Dordogne. I Norge ble et eksemplar fanget utenfor Langesund i 2008.

 Vite mer?

 Systematikk

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes – beinfisker
    Klasse Actinopterygii  – strålefinnete fisk
     Underklasse Chondrostei       
      Orden Acipenseriformes  - stører
       Familie Acipenseridae - størfamilien
        Slekt Acipenser Linnaeus, 1758
         Art Acipenser sturio Linnaeus, 1758 - stør