 |
||
| Slettvar | ||
|
Scophthalmus rhombus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Brill Glattbutt, kleist Slätvar Sletthvarre |
|
|
Slettvar mangler benpigger på øyesiden, og er – i motsetning til piggvaren – glatt å ta på. Kroppsformen er mer oval og avlang enn piggvarens (som har rombeform), og de fremste strålene i ryggfinnen er sterkt forgrenet og har frie spisser. Blindsiden er hvit, mens øyesiden skifter farge etter omgivelsene. |
|
|
Det vanligste habitatet til slettvar er sand- eller blandingsbunn fra 5 – 70 meter, avhengig av årstid. Føden består av ulike bunnlevende krepsdyr, samt fisker som sil, brisling og sild. Leken foregår fra mai til juni på 10 – 30 meters dyp. Egg og yngel er pelagisk inntil de når en lengde av 12-30 mm. Arten blir opp til 75 cm lang og 8 kg. |
|
|
Arten har liten økonomisk betydning, men kjøttet er velsmakende og en del blir tatt som bifangst i trål og garn. |
|
|
Slettvar kan fås både på sluk og agn i Sør-Norge, men tettheten er lav og sportsfiskefangster hører til sjeldenhetene her til lands. Det største sportsfiskefangede individet var 2,73 kg, fra Hurum i Oslofjorden. |
|
|
Slettvaren er utbredt i Østatlanteren fra Middelhavet til Nordsjøen. I Norge er den vanlig fra svenskegrensa til Rogaland, sjeldnere nord til Trøndelag.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
Eneste norske art i slekta Scophthalmus.
Nærmeste norske slektning er piggvar Psetta maxima, som også
tilhører varfamilien Scophthalmidae. |
|
