 |
||
| Skjeggtorsk | ||
|
Trisopterus luscus (Linnaeus, 1758) |
 Foto: Rudolf Svensen
|
|
Pouting, bib Bartdorsch Skäggtorsk Skægtorsk |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 0
piggståler, 11-14 bløtstråler Skjeggtorsk er snarlik sypike, men har høyere kropp, lengre skjeggtråd og en mørk flekk ved roten av brystfinnen. Gattåpningen er plassert under fremre del av første ryggfinne. Kroppen er som oftest lysebrun dorsalt og sølvaktig ventralt, med 4-5 brede vertikale bånd langs siden. Øyets diameter er omtrent lik snutelengden. |
|
|
Skjeggtorsk er vanligst på 30-100 meters dyp, på og ved bunnen. Føden består av ulike krepsdyr som krabber og reker, samt fisk og blekksprut. Før kjønnsmodning - som skjer etter bare ett år, danner umodne individer store stimer, og oppholder seg på grunnere vann enn voksne individer. Gytingen foregår på 50-70 meters dyp, i mars-april. Opp til 46 cm og 2,5 kg, men blir som regel ikke mer en 20-30 cm. |
|
|
Ingen kommersiell interesse hos oss, men tas en del som bifangst i Sør-Europa. |
|
|
Skjeggtorsk er en uvanlig fangst i
Norge, og blir sjelden fanget på stang. |
|
|
Langs norskekysten er arten sparsom nord til Sogn, men er langt vanligere sørover i Europa.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
En av tre arter i Trisopterus-slekta,
sammen med sypike og øyepål. |
|
