 |
||
| Sild | ||
|
Clupea harengus harengus Linnaeus, 1758 |
|
|
Herring Hering Sill, strömming Sild |
|
|
Finnestråler i
ryggfinne: 0
piggstråler, 13-21 bløtstråler Forvekslingsarter: |
|
|
Silda danner flere mer eller mindre adskilte stammer eller underarter. Det er vanlig å omtale fire underarter: Clupea harengus harengus holder til i Atlanterhavet og Norskehavet. Denne er igjen delt inn i tre stammer: norsk vårgytende sild, islandsk vårgytende sild og islandsk sommergytende sild. Videre har man Clupea harengus marisalbi i Hvitehavet, Clupea harengus membras i Østersjøen og Clupea harengus suworowi i Barentshavet og Karahavet. I Norge kjenner man til flere lokale sildestammer, blant annet i Lusterfjorden, Beitstadfjorden, Lysefjorden og Borgepollen. Oppholder seg fra overflaten ned til 364 meters dyp.4 Sildestimer kan være svært store, helt opp til 500 millioner individer. Føden består blant annet av planktoniske krepsdyr, og dette er grunnen til sildas vertikalvandringer. Om dagen er silda langs bunnen, og følger etter planktonet oppover i vannmassene i skumringen. Også vingesnegler og fiskelarver er viktig føde. Arter med slik enorm biomasse må nødvendigvis ha en effekt på andre arter, for eksempel har økende sildebestand de senere år vist seg å ha en negativ effekt på for eksempel lodde.1 De store mengdene sild tjener også som føde for sjøpattedyr og fisk som torsk, makrell, laks og flere haiarter. Sildas gytesteder og vandringsmønster varierer med bestandsstørrelsen, i alle fall historisk sett. En fisk på 32-33 cm gyter rundt 50 000 egg som synker til bunns og ligger i tykke kaker til klekkingen. Ved 9˚C går det to uker før eggene klekkes, og kortere tid ved høyere temperatur.5 På grunn av sildas betydning har ulike årsklasser fått eget navn: -mussa kalles den
det første leveåret, og er da opp til 12 cm lang Silda er gytemoden etter 3-9 år, og veksthastigeheten varierer geografisk. Generelt er veksten langsom om vinteren. Norsk sild kan bli 25 år gammel og opp til 49 cm lang. Maksimalvekt ligger rundt 1050 gram.2 |
|
|
Som
tidligere nevnt har silda hatt, og har fremdeles, stor betydning for
fiskeriene. Bare torsken kan måle seg med silda. På 60-tallet sank
bestandene betydelig, og silda ble fredet i 1970-årene. Tabell 1 viser
likevel at sildebestanden på mange måter kan kalles en
solskinnshistorie, da den bestandsmessig har klart å ta seg opp igjen
til gamle høyder. Silda blir konsumert fersk, varmrøkt, kaldrøkt og
marinert for å nevne noe. Sildemel og sildeolje må nevnes, bare
fantasien setter grenser for bruken. |
|
|
På
grunn av sin beskjedne størrelse er ikke silda spesielt utfordrende som
sportsfisk. Likevel er den kjærkommen under matauk og blir ofte brukt
som agn under sportsfiske etter andre arter. |
|
|
Som nevnt er silda utbredt i Karahavet , Kvitsjøen, Barentshavet og Østersjøen sørover til Biscaya. Silda finnes også på vestsiden av Atlanteren, fra Davisstredet og Grønland ned til New England.
|
|
|
Synonymnavn Kilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket |
|
