 |
||
| Sei | ||
|
Pollachius virens (Linnaeus, 1758) |
|
|
Coalfish, saithe Köhler Gråsej Sej, gråsej |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 0
piggståler, 13-14 bløtstråler Typisk for denne torpedoformete torskefisken – og som skiller den fra den snarlike lyren, er den lyse og rette sidelinja. Fargen er grå med innslag av brun eller grønt, undersiden er noe lysere. Unge fisker har en liten skjeggtråd, men denne er fraværende hos eldre individer. Munnen er svakt underbitt. |
|
|
Seien er en aktiv stimfisk som utnytter hele vannlaget, fra 0 til 300 meters dyp. Stimer med yngre individer holder gjerne til på grunt vann, og føden består av ulike pelagiske krepsdyr, som hoppekreps og krill. De større individene går dypere og har en mer fiskebasert diett, som består av sild, brisling og andre fiskeyngel. Kjønnsmodning inntreffer ved 5-6-årsalderen. Leken foregår i januar-april, i hovedsak på bankene fra Lofoten og sørover. Hunnen gyter 5-8 millioner egg som klekkes etter 6-15 døgn. Yngelen driver passivt med havstrømmen. Seien kan bli opp til 130 cm og 30 kg. |
|
|
Sei er en av våre viktigste kommersielle fiskearter, og den årlige fangsten ligger på rundt 150 000 tonn. Seikjøtt er meget velsmakende og bruksområdene er mange. |
|
|
Som sportsfisk er sei meget populær, og
en av de vanligste artene hobbyfiskere påtreffer. Størst blir den lengst
nord i landet. |
|
|
Utbredt over store deler av Atlanterhavet, helt nord til Barentshavet og øst til Nova Zemlja. Svært vanlig langs hele Norskekysten, men mest tallrik på Vestlandet og i Nord-Norge.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
Rike Animalia –
dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes – beinfisker Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk Orden Gadiformes – torskefisker Familie Familie Gadidae – torskefamilien Slekt Pollachius Nilsson, 1832 Art Pollachius virens (Linnaeus, 1758) – sei |
|
