 |
||
| Øyepål | ||
|
Trisopterus esmarkii (Nilsson, 1855) |
|
|
Norway pout Sparling, Stintdorsch Vitlinglyra Spærling, sperling, calypso |
|
|
Første ryggfinne har 14-16 bløtstråler, andre ryggfinne 23-26, og den tredje 23-27. Den første gattfinnen har 26-31 bløtstråler og andre gattfinnen har 24-30. Øyepål kjennetegnes ved den slanke kroppen, de store øynene (hvis diameter er større enn snutelengden) og det tydelige underbittet. Skjeggtråden er liten. Ryggen er mørk mens siden og undersiden er grå/sølvblank. Sidelinjen er jevnt buet over brystfinnen. |
|
|
Øyepålen er en benthopelagisk stimfisk
som finnes på 50-300 meters dyp (vanligvis 100-200), fortrinnsvis på
mudderbunn. Ved bunnen tar den krepsdyr som reker, tanglopper og fisk,
mens pelagisk livnærer den seg av raudåte, krill og egg fra andre
fiskearter. Gytingen foregår på rundt 100 meters dyp i vann som holder
ca 7 ºC. Dette kan være alt fra januar til juli, tidligst sør i
utbredelsesområdet. Kjønnsmodning varierer innenfor utbredelsesområdet,
i nord skjer dette etter ca 3 år, mens det i sør skjer etter bare 1 år.
|
|
|
Fangstene av denne viktige kommersielle arten har sunket de siste tiårene og var i 2002 nede på 26 000 tonn. Fangstene går for det meste til fiskemel og olje. |
|
|
Øyepål er liten av vekst og lever som regel dypt, derfor har arten liten verdi som sportsfisk. Sportsfiskerekorden er på 290 gram. |
|
|
Øyepålen har en nordlig utbredelse med sørgrense ved den engelske kanal. Ellers er den vanlig langs norskekysten nord til Øst-Finnmark og vest til Island og Bjørnøya.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
En av tre arter i Trisopterus-slekta,
sammen med skjeggtorsk og sypike. |
|
