Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

     
   Ørret  


Latinsk navn

Salmo trutta Linnaeus, 1758


 Foto: Rudolf Svensen


 Foto: Erling Svensen


 "Bekkeørret"
 Foto: Rudolf Svensen


 Foto: Irvin Kilde


 Foto: Rudolf Svensen


 Ørretyngel
 Foto: Rudolf Svensen


 Foto: Arve Lynghammar


Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Trout
Forelle
Öring
Ørred


Kjennetegn

Antall finnestråler i ryggfinna: 3-4 piggstråler, 10-15 mykstråler
Antall finnestråler i gattfinna: 3-4 piggstråler, 9-14 bløtstråler
Antall finnestråler i halefinna: 18-191
Antall skjell langs sidelinja: 118-120
Antall ryggvirvler: 57-59
Antall staver på første gjellbue: 13-18

Ørreten er meget variabel i både form, størrelse og farger. Sølvblank, gul og gråsvart er bare noen av utgavene denne fisken kommer i. Formen kan beskrives som alt fra "skiftenøkkel" til "julegris". Munnen er relativt stor, og kroppen er dekket med et varierende antall svarte og røde prikker. Kan også mangle prikker.  Ørret blir ofte forvekslet med laks, og for å gjøre bildet mer komplisert kan også disse artene hybridisere (gyte med hverandre). Mange av kjennetegnene kan være lite utpreget, og man må alltid bruke flere kjennetegn for å ha en viss grad av sikkerhet. Det er en treningssak å bli flink til dette. I tillegg til laks kan også den introduserte arten regnbueørret forveksles med ørret. Denne mangler imidlertid piggstråler i rygg- og gattfinne, og har et rosaskjær på gjellelokk og langs sidelinja. Den mangler de røde prikkene, og har oftere svarte prikker på halefinne og ryggfinne (dette kan også ørret ha)

Hovedskilletegn for ørret og laks, ikke i prioritert rekkefølge:

  Ørret Laks
Hodeform butt og kompakt spissere og mer langstrakt
Kjevebein1 når bakenfor øyet når til øyet
Tenner i ganen1 mange velutviklede knapt merkbare
Antall skjell fra fettfinne til sidelinje, inkl sidelinjas skjell2 14-19, som regel 16 11-15, som regel 12-14
Prikker stort sett over hele kroppen unntatt buken færre prikker, stort sett over sidelinja
Halerot kraftig slankere
Halefinne "slapp", vanskelig å løfte fisken etter halefinna stive finnestråler ytterst gjør det mulig å løfte fisken etter halefinna
Halefinnas bakkant som regel rett avskåret som regel konkav
Kroppsform (variabel) kraftigere slankere
Gjellegitterstaver på forreste gjellbue2 2-5 øverste knuteformede, resten stavformede alle stavformede
Prikker på gjellelokket mange èn av prikkene som regel fremtredende
Unge:    
Parrmerker lite tydelige tydelige
Kroppens tverrsnitt hos unger noe sammentrykt omtrent rund
Ungenes brystfinner mindre og spissere store og runde

Biologi

Mange bruker navn som bekkørret, sjøørret eller elveørret. Genetisk sett er disse så godt som identiske, og en kan kalle disse variantene for "økologiske varianter". Det er fordi det er leveområdet som bestemmer hva ørreten blir definert som. I små bekker heter den bekkørret, i innsjøer heter det innsjøørret.  På fjellet blir den kalt fjellørret. Noen bruker også begrepet brunørret, ofte er dette for å skille den fra sjøørret. Sjøørret blir brukt om ørreter som potensielt kan vandre ut i sjøen, og all ørret som blir fanget i saltvann blir kalt sjøørret.  Dette blir også kalt for anadromt levevis. Anadrom betyr at den gyter i ferskvann (alle ørreter gjør det), men vandrer ut på næringssøk i saltere vann. I mange sjøørretelver finnes anadrom og stasjonær ørret om hverandre, uten noe klart skille. Det er heller ikke så lett å se forskjell på disse, selv om mange hevder det motsatte! Analyser av øresteinene (otolitter) gir et sikrere svar. De ørretene som vandrer ut i sjøen holder seg som regel i nærheten av oppvekstelva.

Gytetiden er som regel i oktober-november, men kan variere voldsomt. Som regel foregår gytingen i rennende vann, men innsjøgyting er påvist flere steder3.  Hunnen legger seg på siden og bruker sporden til å grave en gytegrop. Substratet består som regel av grus fra ca 0,5-3 cm i diameter, og sørger for beskyttelse og god oksygentilgang. Omtrent  1000-2000 egg per kilo kroppsvekt er vanlig å gyte, og som regel gyter ørreten flere ganger i løpet av livet (i motsetning til laks). Så går det omtrent fire måneder (avhengig av temperatur) før eggene klekkes. Yngelen har med seg en "nistepakke" i form av plommesekk som den fortærer mens den fortsatt er beskyttet nede i grusen. Etter 4-6 uker kommer den opp og går over til fast føde. Ørreten spiser alt - fra store og små krepsdyr til vann- og landinsekter, mark og snegler til fisk og artsfrender. Til og med gnagere har blitt observert i magen.

Høyeste registrerte alder er 38 år.4

Utnyttelse: Ørreten har vært viktig for norsk kultur og friluftsliv i mange år, og er det fremdeles. Den kan røkes, graves, saltes, spekes, rakes, kokes, stekes, grilles eller spises rå som sushi, for å nevne noe (husk å fryse fisken før den skal brukes rå, for å drepe eventuelle parasitter). Man finner ørret i butikken, men dette er i all hovedsak stillehavsarten regnbueørret. Av en eller annen grunn kaller oppdrettsnæringen arten for noe annet enn den er!  Noe ørret blir oppdrettet i mindre grad, særlig til raking.


Utnyttelse

Arten finnes naturlig i hele Norge under marin grense, samt i vassdrag den kan vandre opp i. I resten av landet er den utsatt, og den blir fremdeles utsatt i stort antall hvert år på grunn av dårlige gyteforhold etter vassdragsreguleringer, sur nedbør, tynne bestander eller uten grunn i det hele tatt. Det er verdt å nevne at det er strengt forbudt å sette ut ørret (og fisk generelt) uten tillatelse fra Fylkesmannen. Utsatt fisk kan utrydde bestander av andre organismer som for eksempel salamandere, eller føre med seg uønskede sykdommer og parasitter. Det spiller liten rolle om det har vært fisk i vassdraget tidligere.

Ellers er ørreten utbredt i Europa og Asia, og er utsatt i Afrika, Amerika og Australia med flere uheldige konsekvenser.


Sportsfiske

Den mest populære sportsfisken i Norge, både i salt- og ferskvann. Kan fiskes med det meste, av de fleste og de aller fleste steder. Den største sportsfiskefangede ørreten veide 15,3 kilo og ble tatt  i Mjøsa i 1981.


 Utbredelse

 


 Vite mer?

Synonymnavn
Kilder


 Systematikk

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes - beinfisk
    Klasse Actinopterygii - strålefinnede fisk
     Orden Salmoniformes - laksefisker
      Familie Salmonidae - laksefamilien
       Slekt Salmo Linneaus, 1758
        Art Salmo trutta Linneaus, 1758 - ørret