 |
||
| Ørekyte | ||
|
Phoxinus phoxinus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Minnow Elritze Elritsa Elrits, elritse |
|
|
Finnestråler i ryggfinnen: 9-11, finnestråler i gattfinnen: 9-11, finnestråler i halefinne: 19, sidelinjeskjell: 80-110, ryggvirvler: 38-40. Ørekyta er en liten fisk som kan forveksles med ørretyngel, men ørekyta mangler fettfinne som er karakteristisk for laksefiskene. Ryggfinnen er plassert i mellomrommet mellom bukfinner og gattfinne. Sidelinjen er oppstykket og skjellene meget små. Hannfisken får en tydelig rødfarget buk i gytetiden. Fargene går i gyllen, brunt og sort med hvit buk. |
|
|
Ørekyta er vår mest vanlige og utbredte karpefisk. Arten er blitt spredt til store deler av landet, noe som skyldes utstrakt bruk av ørekyte som levende agnfisk og at den er blitt spredt i den tro at det har vært ørretyngel ved kultivering. Ørekyta er ikke en ønsket art, da den livnærer seg av samme type mat som ørretyngel, mange steder frykter man at ørretstammen kan bli skadelidende grunnet uvettig utsetting av ørekyte. Arten er en utpreget stimfisk som oppholder seg nær land hvor den inntar føde. Den trives best i klare strømmende elver, men finner seg fort til rette i elver, dammer og vann. Føden består av insektlarver, insekter, krepsdyr, egg, fiskeyngel og planter. Den gyter på våren i mai-juli i store stimer over steinbunn. En hunn gyter, avhengig av størrelse, 200-1000 egg. Ofte kan man finne en bendelorm (Ligula intestinalis) i bukhulen til ørekyta. Her lever den til bukveggen sprenges og ørekyta dør. En kuriositet er det at Pallas i 1773 beskrev ørekyta som Salmo rivularis, han trodde da at det var snakk om en art i laksefamilien. |
|
|
Ørekyta har ingen kommersiell betydning i Norge, men den brukes en del som agnfisk etter arter som abbor og ørret. Blir til tider også holdt som akvariefisk. |
|
|
Som sportsfisk har ørekyte liten status, noe som skyldes den beskjedne størrelsen. Norsk sportsfiskerekord er på 40 gram og er tatt i Lutvann i Oslo. |
|
|
Utbredelsen strekker seg over mesteparten av Europa bortsett fra Island, Italia, Balkan og deler av Pyrenehalvøya. I Norge finnes den over mesteparten av Sør-Østlandet, Trøndelag og Finnmark. Funn er også gjort i Jølstervannet i Sogn og Fjordane.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
Ørekyte tilhører familien Cyprinidae, som er representert med 17 arter i Norge. Ørekyte er den eneste arten i slekten Phoxinus.
Rike Animalia –
dyreriket |
|
