Lodde


Forsiden Artsoversikt Linker Om Fiskipedia Søk

	Lodde
Latinsk navn	Mallotus villosus (Muller, 1776)	Foto: Erling Svensen Foto: Erling Svensen Foto: Erling Svensen Foto: Arve Lynghammar Foto: Arve Lynghammar
Engelsk Tysk Svensk Dansk	Capelin Lodde Lodda Lodde
Kjennetegn	Antall finnestråler i ryggfinna: 0 piggstråler, 12-15 bløtstråler Antall finnestråler i gattfinna: 0 piggstråler, 16-23 bløtstråler Antall finnestråler i brystfinna: 0 piggstråler, 16-21 bløtstråler¹ Antall skjell langs sidelinja: ca 170-220¹ Antall ryggvirvler: 62-73 Antall gjellebuer: 33-48¹ Denne småvokste fisken er slank, og ryggen er olivengrønn på ryggen og sølvblank på sidene og buken. Forkant av ryggfinna og bukfinnene starter bak midten av kroppen. Et godt kjennetegn er fettfinna, som er lang og rektangulær. Munnen er stor, og overkjevebeinet når bak til sentrum av øyet. Skjellene er små. I gytetiden danner hannene forlengete skjell på sidene, og blir kalt fakslodde. Disse har også større bukfinner og gattfinne enn hunnene, som blir kalt sillodde. Alminnelig størrelse er rundt 15 cm, men kan bli opp til 25,2 cm lang²og 52 gram³. Høyeste rapporterte alder er 10 år⁴.
Biologi	Lodda er en pelagisk stimfisk som utfører såkalte vertikale døgnvandringer. Om dagen står de i dypet (ned til ca 300 meter) og trekker opp i overflata om natta. Føden består av ½ del krill, ¼ rauåte og ¼ tanglopper. Gytingen foregår om våren, da trekker store stimer fra Barentshavet inn mot kysten av Nord-Norge og Kola-halvøya. Den gyter ved sandbunn og temperaturer mellom 2–4 grader. Eggene kleber seg til bunnen og hverandre, og de fleste loddene dør etter gyting. Etter klekking flyter larvene opp i vannmassene og blir spredt med strømmene. Mange fiske- og fuglearter beiter på lodda, og gjør den til et viktig ledd i næringskjeden i nord.
Utnyttelse	I stor grad går lodda til fiskemel – og olje. Norge og enkelte andre land har beskattet lodda hardt, og det har ført til kollaps flere ganger. Lodderogn er en delikatesse og blir utnyttet direkte av mennesker.
Sportsfiske	På grunn av sin størrelse og vanskelige tilgjengelighet er ikke lodda noen ettertraktet sportsfisk. Den største fisken tatt på sportsfiskeutstyr veide 39 gram og ble tatt ved Sørøya i 1999.
Utbredelse	Sirkumpolar; langs norskekysten (sjeldnere i sør), Kvitsjøen, Novaja Zemlya, Arktisk Asia og sør til Korea i øst. I vest fra Færøyene, Island, Grønland, Jan Mayen og Svalbard. I Vest-Atlanteren finnes den til Maine, samt i British Columbia i Stillehavet¹.
Vite mer?	Synonymnavn Kilder
Systematikk	Arten er en av to fisker i loddefamilien i Norge. Den andre er ferskvannsfisken krøkle (Osmerus eperlanus). Rike Animalia – dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes - beinfisk Klasse Actinopterygii - strålefinnede fisker Orden Osmeriformes Familie Osmeridae - loddefamilien Slekt Mallotus Cuvier, 1829 Art Mallotus villosus (Müller, 1776) - lodde