Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

     
   Lodde  


Latinsk navn

Mallotus villosus (Muller, 1776)


 Foto: Erling Svensen


 Foto: Erling Svensen


 Foto: Erling Svensen


 Foto: Arve Lynghammar


 Foto: Arve Lynghammar

 


Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Capelin
Lodde
Lodda
Lodde


Kjennetegn

Antall finnestråler i ryggfinna:  0 piggstråler, 12-15 bløtstråler
Antall finnestråler i gattfinna: 0 piggstråler, 16-23 bløtstråler
Antall finnestråler i brystfinna: 0 piggstråler, 16-21 bløtstråler1
Antall skjell langs sidelinja: ca 170-2201
Antall ryggvirvler: 62-73
Antall gjellebuer: 33-481

Denne småvokste fisken er slank, og ryggen er olivengrønn på ryggen og sølvblank på sidene og buken. Forkant av ryggfinna og bukfinnene starter bak midten av kroppen.  Et godt kjennetegn er fettfinna, som er lang og rektangulær. Munnen er stor, og overkjevebeinet når bak til sentrum av øyet. Skjellene er små. I gytetiden danner hannene forlengete skjell på sidene, og blir kalt fakslodde.  Disse har også større bukfinner og gattfinne enn hunnene, som blir kalt sillodde.

Alminnelig størrelse er rundt 15 cm, men kan bli opp til 25,2 cm lang2 og 52 gram3. Høyeste rapporterte alder er 10 år4.


Biologi

Lodda er en pelagisk stimfisk som utfører såkalte vertikale døgnvandringer. Om dagen står de i dypet (ned til ca 300 meter) og trekker opp i overflata om natta. Føden består av ½ del krill, ¼ rauåte og ¼ tanglopper. Gytingen foregår om våren, da trekker store stimer fra Barentshavet inn mot kysten av Nord-Norge og Kola-halvøya. Den gyter ved sandbunn og temperaturer mellom 2–4 grader. Eggene kleber seg til bunnen og hverandre, og de fleste loddene dør etter gyting. Etter klekking flyter larvene opp i vannmassene og blir spredt med strømmene. Mange fiske- og fuglearter beiter på lodda, og gjør den til et viktig ledd i næringskjeden i nord.


Utnyttelse

I stor grad går lodda til fiskemel – og olje. Norge og enkelte andre land har beskattet lodda hardt, og det har ført til kollaps flere ganger. Lodderogn er en delikatesse og blir utnyttet direkte av mennesker.


Sportsfiske

På grunn av sin størrelse og vanskelige tilgjengelighet er ikke lodda noen ettertraktet sportsfisk. Den største fisken tatt på sportsfiskeutstyr veide 39 gram og ble tatt ved Sørøya i 1999.


 Utbredelse

Sirkumpolar; langs norskekysten (sjeldnere i sør), Kvitsjøen, Novaja Zemlya, Arktisk Asia og sør til Korea i øst. I vest fra Færøyene, Island, Grønland, Jan Mayen og Svalbard. I Vest-Atlanteren finnes den til Maine, samt i British Columbia i Stillehavet1.


 Vite mer?

Synonymnavn
Kilder


 Systematikk

Arten er en av to fisker i loddefamilien i Norge. Den andre er ferskvannsfisken krøkle (Osmerus eperlanus).

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes - beinfisk
    Klasse Actinopterygii - strålefinnede fisker
     Orden Osmeriformes
      Familie Osmeridae - loddefamilien
       Slekt Mallotus Cuvier, 1829
        Art Mallotus villosus (Müller, 1776) - lodde