 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Laks | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Salmo salar Linnaeus, 1758 |
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Atlantic salmon, Salmon Lachs Lax Laks |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Antall finnestråler i
ryggfinna: 3-4 piggstråler, 9-15 bløtstråler1 Opp til 150 cm lang, 46,8 kg tung3 og 13 år gammel4.
I mange tilfeller kan det være nyttig å vite hvordan man skiller oppdrettslaks fra villaks. Man må da se på totalinntrykket, men i noen tilfeller må man analysere skjellene for å være sikker. De viktigste kjennetegnene hos oppdrettslaks er:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Laksen er anadrom og gyter i rennende ferskvann. Etter klekking på våren ligger larvene nede i grusen og tærer på plommesekken. Dette stadiet varer i 5-6 uker. Så går de over til en diett bestående av invertebrater. Etter hvert utvikler yngelen mørke flekker langs sidene (fingermerker), og de blir kalt parr. Smoltifisering inntreffer når fiskene er 2-5 år gamle. Kroppen forbereder seg da til et liv i saltvann, og de vandrer ut av elva i mindre puljer. Livet i havet består av å spise fisk, og varer i 1-4 år. Stort sett returnerer de tilbake til elva de ble født i, og de fleste dør etter gyting. Ikke all laks vandrer ut til havet, men har ”blitt igjen” i ferskvann. Bleke i Byglandsfjorden og namsblank i Namsen er eksempler på dette. Norsk rødliste 2006: LC -
livskraftig |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Tidligere var det et utbredt fiske langs kysten, etter laks på vei til elva for å gyte. Dette foregikk med garn, kastenøter og kilenøter. Frem til 1989 var det også tillatt med drivgarn ute til havs. Problemet med dette fisket er at man fisker på såkalte ”blandete” bestander. Hver elv har sin egen stamme, men i sjøen opptrer bestandene sammen. Man kan altså risikere å fiske på sårbare bestander. Oppdrett av laks har økt mye de siste årene (se figur under), og Norge produserer mer atlantisk laks enn noe annet land.
Selv om vi aldri har hatt så mye laks langs kysten vår (oppdrettslaks), sliter villaksen. Mye midler blir bevilget for å finne ut hva som er årsaken til nedgangen, og sannsynligvis er bildet sammensatt. Gyrodactylus salaris, lakselus, lite mat i havet, rømming av oppdrettslaks, vannkraftutbygging og overbeskatning er noen av hovedtruslene. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Dette er en meget populær sportsfisk, og fisket foregår stort sett sommerstid i elv. Den største sportsfiskefangede laksen ble tatt i Tana 1951 og veide 32,5 kg. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fra Sør-Grønland til Cape Cod i Vest-Atlanteren, via Island til Kvitsjøen, hele norskekysten og Østersjøen, sør til Nord-Portugal.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Synonymnavn Kilder |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Rike Animalia – dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes - beinfisk Klasse Actinopterygii - strålefinnede fisk Orden Salmoniformes - laksefisker Familie Salmonidae - laksefamilien Slekt Salmo Linneaus, 1758 Art Salmo salar Linneaus, 1758 - laks |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
