 |
||
| Kolmule | ||
|
Micromesistius poutassou (Risso, 1827) |
|
|
Blue whiting Blauer Wittling Kolmule, blåvitling Blåhvilling, sortmund |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 0
piggståler, 12-14 bløtstråler Typisk for kolmula er den langstrakte og sølvgrå kroppen med store øyne. Navnet kommer av den svarte munnhulen. Et annet kjennetegn er de store mellomrommene mellom ryggfinnene, og mellomrommet mellom andre og tredje ryggfinne er større enn første ryggfinnes lengde. Kolmula er underbitt og mangler skjeggtråd. |
|
|
Kolmula er en pelagisk stimfisk, som
finnes i hele vannsøylen fra 0 til 600-700 meters dyp. Arten foretar
døgnlige vertikalvandringer – den befinner seg i dypere vannlag om dagen
mens den om natten vandrer oppover. Kolmula livnærer seg i hovedsak av
plankton (bl.a. krill og raudåte) og fisk. Gytingen foregår i
mars-april, i hovedsak vest for De britiske øyer, på 300-400 meters dyp.
|
|
|
Kolmule er en viktig kommersiell art, spesielt siden 70-tallet. I 2002 ble det tatt 558 100 tonn i norske farvann. Bruksområdene er stort sett olje og fiskemelproduksjon. |
|
|
Blir en sjelden gang tatt på sportsfiskeredskap, og sportsfiskerekorden er på 932 gram. |
|
|
Tallrik i Øst-Atlanteren fra Marokko til Grønland, og vanlig langs hele norskekysten.
|
|
|
Synonymnavn Se flere bilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes - beinfisker Klasse Actinopterygii – strålefinnede fisker Orden Gadiformes – torskefisker Familie Gadidae Rafinesque, 1810 – torskefamilien Slekt Micromesistius Gill, 1863 Art Micromesistius poutassou (Risso, 1827) – kolmule |
|
