Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

Latinsk navn

 Skjellkarpe
 Foto: Rudolf Svensen

 Koikarpe, type radkarpe
 Foto: Åsmund Isaksen

 Speilkarpe, type fullskjellet 
 Foto: Åhlander, E/CC-BY

Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Kjennetegn

Finnestråler i ryggfinnen: 20-27 hvorav 3-4 er stive, finnestråler i gattfinnen: 7-9 hvorav 2-3 er stive, finnestråler i halefinnen: 20-22, sidelinjeskjell: 32-41,  ryggvirvler: 36-37, svelgtenner i tre rekker: 3,1,1-1,1,3.

Karpen kan skilles fra de andre karpefiskene på sin lange ryggfinne og de fire (to lange og to korte) skjeggtrådene på overkjeven.

Siden karpen er blitt avlet på i mange år, finnes det i dag mange varianter av arten. Vi deler disse inn i fire hovedgrupper: 

1. Skjellkarpe. Dette er den varianten som er mest lik den opprinelige karpen, med skjell over hele kroppen. Oftest brun, men kan også oppleves som grå-, bronse- og blåfarget. Skjellkarpe kan deles inn i to undergrupper:

   1. Villkarpe. Dette er stamfaren til alle variantene. Opprinnelig kom karpen fra Kina. Villkarpen har lange, kraftige skjeggtråder, forholdsvis smal kropp og store spisse finner.

   2. Skjellkarpe. Dette er den varianten som er vanligst i Norge, og den forkommer i dag stort sett over hele verden. I motsetning til villkarpe er finnene hos vanlig skjellkarpe mer avrundet og kroppen ofte høyrygget og med en solid buk.

2. Speilkarpe. Denne varianten har store uregelmessige skjell på kroppen. Speilkarpe deles inn i undergrupper. De viktigste er:

   1. Speilkarpe. Denne varianten har store uregelmessige skjell som oftest er plassert oppe på ryggen og ved halesporden. Kan også ha skjell på resten av kroppen, men det vil alltid være områder som er helt frie for skjell.

   2. Fullskjellet speilkarpe. Denne har store uregelmessige skjell over hele kroppen.

   3. Radkarpe. Radkarpen har en rekke med store uregelmessige skjell som følger sidelinjen. Kan ha enkelte skjell andre steder på kroppen.

3. Lærkarpe. Denne varianten er helt uten skjell. Man kan tillate 2-3 skjell ved ryggfinnen, eller haleroten.

4. Koikarpe. Denne fargesprakende varianten holdes helst i dammer eller som akvariefisk. Koikarpen kan finnes i nær sagt alle fargevarianter og kan opptre som både skjell-, speil- og lærkarpe samt alle undergruppene.

Kan oppnå en lengde av 120 cm, over 40 kilo og en alder på 38 år.

Biologi

Karpen er å regne som en nattaktiv fisk, selv om det også er vanlig å se den sole seg, eller innta føde på dagtid. Den trives best i grunne, varme og vegetasjonsrike vann, hvor den bruker skjeggtrådene til å lete fram mat på bunnen. Karpen er meget tilpasningsdyktig og man finner den i nær sagt alle typer vann, fra de største innsjøer til små dammer og sakteflytende elver. Om vinteren tar karpen nesten ikke til seg føde, og den bruker mesteparten av vinterhalvåret til å ligge nedgravd i mudderet på bunnen. Føden består hovedsakelig av bunndyr, men den går ikke av veien for å spise yngel, egg og til og med vannplanter og alger.
Karpene blir kjønnsmodne ved 3-4 års alderen og gytingen foregår som regel fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Vanntemperaturen må være fra 17 grader og oppover. En hunnkarpe på ca 50 cm kan produsere opptil 300.000 egg, mens en stor fullvoksen hun kan legge over en million egg. Eggene er små, ca 1 mm store, men sveller opp til ca 1,6 mm i vannet. Eggene klekkes etter 3-8 dager. Yngelen lever av plommesekken i 4-10 døgn før de går over til å spise alger, vannlopper og hjuldyr.

Utnyttelse

Det drives ingen kommersiell fangst eller oppdrett av karpe i Norge. Enkelte land i Europa driver en utstrakt oppdrett i dammer. Kjøttet skal være velsmakende, men fisken bør ”gå seg rein” noen dager før den tilbredes. 

Sportsfiske

Karpe er en av verdens mest populære sportsfisker. Mye av dette skyldes at fiskene blir store og fisk på 10 til 20 kilo er forholdsvis vanlig i flere land. Frankrike er et av de mest ettertraktede land å fiske karpe i. Her kan karpen oppnå en størrelse på over 40 kilo.
I Norge er det få som fisker karpe, dette skyldes nok den beskjedne utbredelsen, men flere og flere har fått øynene opp for denne fisken de siste årene.

Norsk sportsfiskerekord lyder for øyeblikket på 12,54 kilo.

 Utbredelse

Arten er gjennom århundrer blitt spredt av mennesker fra Asia og finnes i dag over hele Europa unntatt Island. Den er også innført i Amerika, Afrika og Australia. I Norge kom den trolig på 1500 tallet. Man kjenner til gamle stammer av karpe fra Oslo, Asker, Moss, Kragerø, Tønsberg, Farsund, Tau, Karmøy og Bergen. Fra midten av 1980-tallet ble det flytte mye karper og i dag finnes arten i flere hundre vann på Øst-, Sør- og Vestlandet.

 Vite mer?

 Systematikk

Karpe tilhører familien Cyprinidae, som er representert med 17 arter i Norge. Karpe er den eneste arten i slekten Cyprinus.

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes – beinfisker
    Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk
     Underklasse Neopterygii       
      Infraklasse Teleostei – ekte beinfisk                        
       Overorden Ostariophysi - karpe- og mallefisker                 
        Orden Cypriniformes  - karpefisker
         Familie Cyprinidae - karpefamilien
          Slekt Cyprinus Linnaeus, 1758 - karper
           Art Cyprinus carpio Linnaeus, 1758
            Underart Cyprinus carpio carpio Linnaeus, 1758
            Underart Cyprinus carpio communis Anonymous