 |
||
| Hyse | ||
|
Melanogrammus aeglefinus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Haddock Schellfish Kolja Kuller |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 0
piggståler, 15-16 bløtstråler Den store svarte flekken under den fremste ryggfinnen har gitt opphav til det vitenskapelig slektsnavnet og er et godt kjennetegn for arten. Munnen er overbitt og forholdsvis liten med en kort skjeggtråd under. Et annet kjennetegn er den høye og tilspissede første ryggfinnen. |
|
|
Hyse lever som regel fra 40 meters dyp og ned til 300 meter, enkelte ganger enda dypere. Ungfisker er også å finne helt inne i fjæra. Vanlige bunntyper er mudder, leire, grus eller sand, der den lever av ulike fisker, sjøstjerner, snegler, børstemark og rogn fra andre arter. Gytingen foregår fra mars til juni, da vannet har en temperatur på ca 6 ºC. Hunnen legger 12000 – 3 millioner egg, avhengig av hunnens størrelse. Eggene legges pelagisk og klekker etter 12-14 døgn, avhengig av temperaturen. Hyse er oppført på den globale Rødlista anno 2006, grunnet stor bestandsnedgang de siste tiår. Maksimalstørrelse er oppgitt til 19 kilo, men blir sjelden større enn 5 kg. Hyse kan bli opp til 20 år. |
|
|
Hyse er en velsmakende matfisk som blir omsatt fersk, frossen, tørket og røkt. I Europa og Nord-Amerika er arten kommersielt viktig, og fiskes med trål, snurrevad og line. I 2007 fisket norske yrkesfiskere 73030 tonn hyse. |
|
|
Hyse er en populær sportsfisk, og størrelsen øker jo lenger nord en kommer. Sportsfiskerekorden er på 7,413 kg. |
|
|
Hyse er vanlig på begge sider av Nord-Atlanteren, på østsiden fra Portugal til Island og Barentshavet.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
Rike Animalia –
dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes – beinfisker Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk Orden Gadiformes – torskefisker Familie Gadidae Rafinesque, 1810 – torskefamilien Slekt Melanogrammus Gill, 1862 Art Melanogrammus aeglefinus (Linnaeus, 1758) – hyse |
|
