 |
||
| Hvitting | ||
|
Merlangius merlangus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Whiting Wittling Vitling Hvilling |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 0
piggståler, 12-15 bløtstråler Hvittingen har en tydelig overbitt munn, med skarpe tenner. Store individer mangler ofte skjeggtråd. Foran brystfinnen har den en mørk flekk. Fargen er sølvaktig med beige til oransje skjær. |
|
|
Hvittingen lever som oftest på dyp mellom 10 og 200 meter, på sand, mudder eller blandingsbunn. Føden består av diverse fisker som sild og sil, samt krepsdyr og børstemark. Gytingen foregår i store stimer fra januar til juli, på 40-100 meters dyp. De pelagiske larvene søker ofte beskyttelse under brennmaneter. Kjønnsmodning skjer ved 2-3-årsalderen. Maksimal vekt er noe over 3 kg, og lengde ca 70 cm. |
|
|
Det hvite, velsmakende kjøttet til hvittingen gjør den en ettertraktet matfisk. På Sørlandet kalles hvitting for ”havets kylling”, med bakgrunn i kjøttets smak. Det tas mye hvitting sammen med andre torskefisker i trål og snurrevad, spesielt Nordsjøen. |
|
|
Hvitting er en populær sportsfisk, som blir størst på Nordvestlandet og i Trondheimsfjorden. Norsk sportsfiskerekord er på 3,115 kg. |
|
|
Vanlig i Øst-Atlanteren fra Gibraltar til Island og Norge. Svært vanlig langs norskekysten nord til Trøndelag, noe mer sjelden helt nord til Øst-Finnmark.
|
|
|
Synonymnavn Se flere bilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes - beinfisker Klasse Actinopterygii – strålefinnede fisker Orden Gadiformes – torskefisker Familie Gadidae – torskefamilien Slekt Merlangius Geoffroy, 1767 Art Merlangius merlangus (Linnaeus, 1758) – hvitting |
|
