 |
||
| Havmus | ||
|
Chimaera monstrosa Linnaeus, 1758 |
|
|
Rabbit fish, Rat fish Spöke, Chimäre Havsmus Havmus |
|
|
Havmusa har et svært karakteristisk utseende, med et gnagerlignende hode, store vingeformede brystfinner, piskformet hale og en stor pigg foran første ryggfinne. Munnen er tverrstilt, ventralt plassert og med leppefiskaktige tenner. Øyet er stort og grønt. Inkludert den lange halen blir havmusa inntil 1,5 lang og 3 kg. Hunnene større enn hannene. |
|
|
Havmus er en vanlig bifangst ved tråling av reker, noe som indikerer at den foretrekker bløtbunn på 200-500 meters dyp. Den kan imidlertid gå ned til over 1000 meters dyp. Om natten trekker den ofte inn på grunnere vann, ofte helt inn på 10-20 meters dyp. Føden består for det meste av diverse muslinger som den knuser med de skarpe tennene, men havmusa tar også fisk, krepsdyr og slangestjerner. Eggkapslene ligner haier og skaters, og blir gytt parvis på grunnere vann om våren. Piggen foran første ryggfinne inneholder en mild gift, og kan forårsake store smerter ved kontakt. |
|
|
Ingen. Den oljerike leveren ble imidlertid noe brukt tidligere, da som smøremiddel. Havmus blir ellers en forholdsvis vanlig bifangst under trål på dypere vann. |
|
|
De senere år har havmus fått økende popularitet som sportsfisk, sannsynligvis grunnet sitt spesielle utseende og at det normalt sett lever svært dypt. Den forekommer ofte på fiskbare dyp i Vestlands- og Trøndelagsfjorder. Sportsfiskerekorden er på 2,95 kg og er fra Sula i Sør-Trøndelag. |
|
|
Havmusa er vanlig på dypt vann langs kysten fra Østfold til Nordland, sjeldnere nord til Øst-Finnmark.
|
|
|
Synonymnavn Se flere bilder |
|
|
Eneste norske art i Havmusfamilien (Chimaeridae).
Systematisk står havmusa som en mellomform mellom beinfisk og bruskfisk.
Har bruskskjellett, men har gjellelokk og fastsittende overkjeve likt
beinfiskene.
|
|
