Flire


Forsiden Artsoversikt Linker Om Fiskipedia Søk

	Flire
Latinsk navn	Blicca bjoerkna (Linnaeus, 1758)	Foto: Rudolf Svensen Foto: Rudolf Svensen Foto: Rudolf Svensen Foto: Tom Ole Holth Foto: Tom Ole Holth
Engelsk Tysk Svensk Dansk	White bream Blicke Björkna Flire
Kjennetegn	Finnestråler i ryggfinne: 3 piggstråler, 8 mykstråler Finnestråler i gattfinne: 3 piggstråler, 18-24 mykstråler Finnestråler i brystfinne: 1 piggstråle, 14-16 mykstråler Finnestråler i bukfinne: 2 piggstråler, 8 mykstråler Finnestråler i halefinne: 17-19 mykstråler Svelgtenner sitter i to rekker: 5+2/2+5 Sidelinjeskjell: 44-49 Sidelinjeskjell mellom ryggfinne og sidelinje: 8-10 Sidelinjeskjell mellom gattfinne og sidelinje: 5-6 Ryggvirvler: 37-55 (normalt 39-40) Gjellestaver: 15-17 Øyets diameter er større enn eller lik avstanden mellom snute og øye. Man må være oppmerksom på at svelgtenner også kan forekomme i 5+1/1+5 – 5+2/1+5 - 5+1/2+5 - 5+2/2+4 og 4+2/2+5, noe som også hybridene mellom flire og brasme kan ha. Vi har også funnet brasme med tannformelen 5+1/1+5. Flire og brasme er til tider meget vanskelig å skille fra hverandre, men det er noen kjennetegn som kan brukes. Øyets diameter er hos flire like stort eller større enn avstanden fra øyet til snuten. Hos brasme er øyet mindre enn denne avstanden. Kroppsfargen hos flire vil alltid være sølvblank, mens større brasmer får en brun farge. Yngre individer vil ha sølvblank kropp hos begge arter. Brasme har jevnt mørke finner, men flira har et rødskjær ved roten av bryst- og bukfinner. Ytterst på finnene hos flire vil det ofte være en svart kant, denne overgangen i farge mangler hos brasme. Flira har også en tydeligere knekk mellom hode og rygg enn brasma har. Det at brasme og flire ofte hybridiserer, gjør at man nesten aldri med sikkerhet kan bedømme arten, uten å gjøre inngrep ved å f.eks sjekke svelgtenner.
Biologi	Flira er en stimfisk som trives best i grunne sjøer, eller sakteflytende elver med mye vegetasjon. Føden består av snegler, larver, rogn og annen animalsk føde den graver fram i bunnsegmentet. Gytingen foregår i mai-juli på grunt vann eller oversvømte gressletter. Flira kan legge opptil 80 000 egg. Eggene er gule og måler ca 2 mm. Klekking foregår etter 4-6 døgn. Norsk rødliste 2006: NT - nær truet Den internasjonale rødlista 2008: LC - ikke truet
Utnyttelse	Det er ingen kommersiell fangst av flire i Norge, da kjøttet regnes som verdiløst og med dårlig smak.
Sportsfiske	Flire har liten interesse som sportsfisk, da det er en liten fisk som sjelden blir over 300 gram.
Utbredelse	Utbredt i Nord- og Mellom Europa fra Sør-Finnland til Frankrike og Ural. I Norge kun utbredt på Østlandet.
Vite mer?	Synonymnavn Kilder
Systematikk	Flire tilhører familien Cyprinidae, som er representert med 17 arter i Norge. Flire er den eneste arten i slekten Blicca. Rike Animalia – dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes – beinfisker Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk Underklasse Neopterygii Infraklasse Teleostei – ekte beinfisk Overorden Ostariophysi - karpe- og mallefisker Orden Cypriniformes - karpefisker Familie Cyprinidae - karpefamilien Slekt Blicca Heckel, 1843 Art Blicca bjoerkna (Linnaeus, 1758) - flire