 |
||
| Fjesing | ||
|
Trachinus draco Linnaeus, 1758 |
|
|
Greater weever Petermännchen Fjärsing Almindelig Fjæsing |
|
|
Denne opp til 50 cm lange bunnlevende fisken har en langstrakt kropp, som er lateralt sammentrykt (fra siden). Fargen er lys med gulbrune vertikale striper/sjatteringer, ofte med innslag av grønne eller grønnblå partier. Fjesingen er underbitt, med tettstilte øyne. Er en av få giftige norske fisker. |
|
|
Fjesingen er en typisk sandbunnart, men forekommer også på grus og mudderbunn. Om dagen ligger fjesingen nedgravd i substratet og gjør korte utfall mot småfisk som sil og kutlinger, om natten jager den pelagisk. Gytingen foregår i juni-august, og de pelagiske eggene klekkes etter 4-5 døgn. Fjesing blir opptil 50 cm lang og 1,8 kg. Piggene på gjellelokket og på første ryggfinne inneholder gift, som i styrke ofte blir sammenlignet med hoggorm. Om sommeren går den ofte inn på grunt vann på sandstrender, og det er her man risikerer å komme i kontakt med den. Fjesingstikk er imidlertid sjeldne, fordi den som regel oppholder seg dypere enn 5 meter. Skulle man likevel bli stukket, skal en oppsøke legevakt. |
|
|
En ettertraktet matfisk i Sør-Europa, der den blir fisket i trål. Ikke nevneverdig anvendt hos oss. |
|
|
Fås ofte på agn eller sluk på sandstrender om sommeren. Norsk sportsfiskerekord er 650 gram og er tatt i Sandefjord. |
|
|
Fjesingen er en varmtvannsart som er utbredt i hele Nordøstatlanteren nord til Trondheimsfjorden. I Norge er arten likevel langt mer vanlig på sørvest- og sørøstlandet.
|
|
|
Synonymnavn Se flere bilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket Rekke Chordata – ryggstrengdyr Underrekke Vertebrata – virveldyr Overklasse Osteichtyes - beinfisker Klasse Actinopterygii – strålefinnede fisker Orden Perciformes – abborlignende fisker Familie Trachinidae – fjesingfamilien Slekt Trachinus Linnaeus, 1758 – fjesinger Art Trachinus draco Linnaeus, 1758 - fjesing |
|
