Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

Latinsk navn

 Foto: Rudolf Svensen

 Foto: Rudolf Svensen

 Foto: Arkiv/Elin Skråmestø

Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Kjennetegn

Finnestråler i 1. ryggfinne (alle): 7-10, finnestråler i 2. ryggfinne (alle): 10-14, finnestråler i gattfinne: 8-10, slimporer på sidelinjen: 29-30.

Dvergulka skiller seg lett ut fra de andre ulkene (med unntak av piggulke) ved at den har tre korte og en meget lang pigg på forgjellelokket. Dvergulka har også en liten hudlapp i øvre munnvik. I sidelinjen er det små men tydelig torner, mens resten av kroppen er glatt.

Biologi

Dvergulka trives best på steinbunn med innslag av alger og planter. Den er stort sett altetende, men livnærer seg først og fremst på krepsdyr og småfisk. Normalt finner man dvergulka i fjæra, gjerne i nærheten av brygger og kaier, men enkelte individer er funnet så dypt som 200 meter.

Maks lengde 25 cm.

Utnyttelse

Dvergulke har ingen kommersiell interesse.

Sportsfiske

Dvergulke har liten status som sportsfisk.

Sportsfiskerekorden er imidlertid på 121 gram fra Oslofjorden.

 Utbredelse

Øst-Atlantern: Island, Shetlandsøyene, fra Murmansk og kysten ned til Portugal.

 Vite mer?

 Systematikk

Dvergulka tilhører ulkefamilien som er representert med 11 arter Norge. Dvergulka er nå alene i slekten Taurulus etter at piggulka nylig ble overført til slekten Micrenophrys.

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes – beinfisker
    Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk
     Underklasse Neopterygii       
      Infraklasse Teleostei – ekte beinfisk                        
       Overorden Acanthopterygii – piggfinnefisker                        
        Orden Scorpaeniformes – ulkefisker                                  
         Familie Cottidae –  ulkefamilien                                      
          Slekt Taurulus Gratzianov, 1907
           Art Taurulus bubalis (Euphrasen, 1786) – dvergulke