 |
||
| Brosme | ||
|
Brosme brosme (Ascanius, 1772) |
|
|
Tusk, cusk, torsk Lumb Lubb Brosme |
|
|
Finnestråler i ryggfinne: 0
piggståler, 93-103 bløtstråler Brosme minner om lange, men har en mer lubben kroppsform og ryggfinnene er sammenhengende. Rygg og gattfinne er mørke med hvit ytterkant. Kroppsfargen er fra lysebrun til beige eller oransje, lysere mot undersiden. Unge individer har ofte brede oransje tverrbånd. Huden er svært tykk med små skjell, den virker derfor læraktig. Sidelinjen er mørk og starter høyt oppe på siden og runder nedover mot midten ved gattåpningen. Brosme er svakt overbitt og har en kort skjeggtråd omtrent lik øyets diameter. |
|
|
Vanligst på stein og fjellbunn på 18-1000 meters dyp¹, men finnes også på ren mudderbunn. Føden består av diverse reker, krabber, børstemark, muslinger. Den kan også ta ulike bunnfisk, noe to rekker med skarpe tenner vitner om. Gytingen foregår på 200-400 (40-400) meters dyp i april – august, senest i nord. Hunnen gyter opptil 2-3 millioner egg som er 1,3 – 1,5 mm store. Eggene klekkes etter ca 9 døgn og larvene er pelagiske inntil de er 50-55 mm lange. Kjønnsmoden ved 6-8 år gammel. Maksimal kjente levealder 20 år¹. Opp til 120 cm og 30 kg². |
|
|
Dette er en ettertraktet fisk med hvitt kjøtt og tydelig skalldyrsmak, følgelig er brosme en viktig art for line- og trålfiskere langs eggakanten fra Sogn til Troms. Norsk fangst var i 2007 på 15 276 tonn³. Omsettes fersk, frossen, tørket eller saltet. |
|
|
Vanlig fangst på dypere vann, både på pilk og agn. På grunnere vann med bergbunn kan småbrosmer bli en plage, mens på dypere vann kan man treffe på de større individene. Det største sportsfiskefangede individet var på 17,2 kg, fra Sørøya. |
|
|
På begge sider av Atlanterhavet. På østsiden finnes den fra De britiske øyer til Nordsjøen og Island. Vanlig langs hele norskekysten, spesielt på Vestlandet og Nord-Norge. Finnes både i dype fjorder og ut mot kontinentalskråningen.
|
|
|
Synonymnavn Kilder |
|
|
Eneste art i brosmeslekta.
Rike Animalia –
dyreriket |
|
