 |
||
| Brisling | ||
|
Sprattus sprattus sprattus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Sprat Sprotte Skarpsill Brisling |
|
|
Finnestråler i ryggfinne:
0 piggstråler, 13-21 bløtstråler1 Forvekslingsarter er sild, men denne har glatt buk og bukfinnene er plassert bak ryggfinnens forkant. Antall sidelinjeskjell er 53-60. Sardin har riller på gjellelokket. Ansjos er overbitt. Stam- og maisild har mørke flekker på sidene. |
|
|
Brislingen er en pelagisk stimfisk som for det meste spiser raudåte. Lever langs kystene og i fjorder. Om vinteren står den dypt, ned til 150 meter. Sommerstid trekker den opp til 10-50 meters dyp. Den vertikalvandrer, det vil si at den står dypt på dagtid og trekker opp når mørket senker seg. Danner underpopulasjoner som silda, for eksempel i store fjordsystemer, Storebælt og Østersjøen. Bestanden i Østersjøen blir også regnet som en egen underart, Sprattus sprattus balticus. Gyter stort sett i mai-juni, på 10-20 meters dyp. Larvene fra de 6-10.000 eggene klekkes etter ca en uke, og er da 4 mm lange. Eggene er pelagiske og ser ut til å være størst i brakkvann, men er vanligvis 0,8-1,5 mm lange.2 Opp til 20,3 cm lang og 7 år gammel. |
|
|
Brisling blir solgt både som brisling og ansjos. Mye av fangstene går til hermetikkindustrien. Lyskastere blir brukt til fisket som foregår om natta. Etter fangst blir brislingen plassert i "steng" i minst tre døgn for å tømme tarmen. Brisling er plassert i kategorien "nær truet" i Norsk Rødliste 2006. Man antar at mindre enn 10 % av opprinnelig populasjonsstørrelse (i år 1900) er igjen i dag.3
|
|
|
Beskjedent sportsfiske etter denne arten, det er stort sett såkalte artsjegere som prøver lykken. Norsk rekord lyder på 37 gram og ble tatt i Fotlandsvågen en novemberdag i 2000. |
|
|
Fra Svartehavet via den europeiske delen av Middelhavet til Vest-Europas kyster. Nord til Norge og Færøyene.
|
|
|
Synonymnavn Kilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket |
|
