 |
||
| Blålange | ||
|
Molva dypterygia (Pennant, 1784) |
|
|
Blue ling Blauleng Birkelånga, blålånga Byrkelange, blålange |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 0
piggståler, 12-14 bløtstråler Blålange kan være snarlik lange, men er underbitt, har større øyne, mørkere kroppsfarge (lilla/brun) og tynnere halerot enn denne. Gattfinnen har 70-81 mykstråler, mot langas 58-64. Opp til 155 cm og 30 kg. |
|
|
Blålanga er en utpreget dypvannsfisk som vi sjelden finner grunnere enn 200 meter. Den er vanligst på 350-500 meters dyp, men kan gå ned til 1500. Føden består for det meste av fisk, men også noe krepsdyr. Gytingen foregår i april – juni ved en vanntemperatur på 5-8 grader, på 500-1000 meters dyp. Larvene er pelagiske inntil de er 8 cm lange. Kjønnsmodning skjer etter 5-6 år, og maksimalalder er oppgitt til 30 år. |
|
|
Blålange er en ettertraktet matfisk, som omsettes både fersk og røkt. Fangstene har imidlertid sunket de siste årene, og arten ble i 2006 implementert i Norsk Rødliste, i kategorien ”sårbar” (VU). |
|
|
Sjelden fangst i fjorder fra Rogaland til Trøndelag. Norsk sportsfiskerekord er 16,05 kg, fra Trondheimsfjorden. |
|
|
Utbredelsesområdet strekker seg fra Marokko til Barentshavet, i hovedsak på østsiden av Atlanterhavet. I Norge finner vi blålanga inne i fjorder så vel som ute på bankene, fra svenskegrensa til Finnmark. Arten er imidlertid vanligst fra Rogaland til Nordland.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
Slekten Molva har to representanter
i norske farvann, blålange og lange, begge hører til Gadidae
(torskefamilien). |
|
