Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

     
   Blåkveite  


Latinsk navn

Reinhardtius hippoglossoides (Walbaum, 1792)


 Foto: Arve Lynghammar


 Foto: Andrey Dolgov (PINRO, Russia)


 Høyre- og venstrevendt blåkveite
 Foto: Arve Lynghammar


 Foto: Arve Lynghammar


Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Greenland halibut, blue halibut
Schwartzer Heilbutt
Liten hälleflundra
Lille helleflynder


Kjennetegn

Antall finnestråler i ryggfinna: 0 piggstråler, 83–108 bløtstråler1
Antall finnestråler i gattfinna: 0 piggstråler, 62-79 bløtstråler
Antall finnestråler i brystfinna på øyesiden: 13–15  
Antall skjell langs sidelinja: 110–117
Antall ryggvirvler: 60–641

Forvekslingsart kan være kveite, men den nesten rette sidelinja, rett avskåret halefinne og øyet som bare vandrer til kanten av hodet gjør blåkveita lett gjenkjennelig. Blindsiden er ikke hvit slik den som regel er hos kveite, men brun- til blåaktig. Tennene er relativt store. Hovedsakelig er artene i flyndrefamilien høyrevendte, men venstrevendte blåkveiter kan forkomme. Enkelte individer er også gullfarget.


Biologi

Denne kaldtvannselskende fisken påtreffes helst der vannet holder fra -1 til 4 grader celsius2. Så lave temperaturer finnes stort sett på dypere vann, og blåkveita liker seg best dypere enn 400 meter. Den er funnet helt ned til 2000 meter. Leveviset er både bentisk (ved bunnen) og pelagisk, og i motsetning til de fleste andre flatfisker svømmer den også på høykant i blant. Føden består av blekkspruter, fisk (og fiskeavfall) og krepsdyr. Om vinteren gyter den langs Eggakanten fra Nordland og nord til Bjørnøya3. Eggene er store og stiger langsomt opp i vannmassene. De små fiskene holder seg på grunnest vann, og trekker ut mot dypere vann etter hvert som de vokser.

I våre farvann blir blåkveita rundt 20 kilo tung, 120 cm lang og kanskje mer enn 30 år gammel.


Utnyttelse

Dette er en relativt viktig kommersiell art, og fangsten omsettes særlig som røkt. Det har imidlertid blitt innført restriksjoner på fisket de senere årene.


Sportsfiske

På grunn av sitt noe utilgjengelige levested er det lite sportsfiske etter denne arten. Den største kjente sportsfiskefangede blåkveita ble tatt utenfor Troms i 2002 og veide 5,82  kg.


 Utbredelse

I Øst-Atlanteren fra England til Nord-Norge, Island og Øst-Grønland. I Vest-Atlanteren fra Newfoundland til Nordvest-Grønland. Ellers finnes den i nordlige deler av Stillehavet4.


 Vite mer?

Synonymnavn
Kilder
Se flere bilder


 Systematikk

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes - beinfisk
    Klasse Actinopterygii - strålefinnede fisker
     Orden Pleuronectiformes - flatfisker
      Familie Pleuronectidae - flyndrefamilien
       Slekt Reinhardtius Gill, 1861

        Art Reinhardtius hippoglossoides (Walbaum, 1792) - blåkveite