![]() |
||
| Blåkveite | ||
|
Reinhardtius hippoglossoides (Walbaum, 1792) |
|
|
Greenland halibut, blue
halibut Schwartzer Heilbutt Liten hälleflundra Lille helleflynder |
|
|
Antall finnestråler i
ryggfinna: 0 piggstråler, 83–108 bløtstråler1 |
|
|
Denne kaldtvannselskende fisken påtreffes helst der vannet holder fra -1 til 4 grader celsius2. Så lave temperaturer finnes stort sett på dypere vann, og blåkveita liker seg best dypere enn 400 meter. Den er funnet helt ned til 2000 meter. Leveviset er både bentisk (ved bunnen) og pelagisk, og i motsetning til de fleste andre flatfisker svømmer den også på høykant i blant. Føden består av blekkspruter, fisk (og fiskeavfall) og krepsdyr. Om vinteren gyter den langs Eggakanten fra Nordland og nord til Bjørnøya3. Eggene er store og stiger langsomt opp i vannmassene. De små fiskene holder seg på grunnest vann, og trekker ut mot dypere vann etter hvert som de vokser. I våre farvann blir blåkveita rundt 20 kilo tung, 120 cm lang og kanskje mer enn 30 år gammel. |
|
|
Dette er en relativt viktig kommersiell art, og fangsten omsettes særlig som røkt. Det har imidlertid blitt innført restriksjoner på fisket de senere årene. |
|
|
På grunn av sitt noe utilgjengelige levested er det lite sportsfiske etter denne arten. Den største kjente sportsfiskefangede blåkveita ble tatt utenfor Troms i 2002 og veide 5,82 kg. |
|
|
I Øst-Atlanteren fra England til Nord-Norge, Island og Øst-Grønland. I Vest-Atlanteren fra Newfoundland til Nordvest-Grønland. Ellers finnes den i nordlige deler av Stillehavet4.
|
|
|
Synonymnavn Kilder Se flere bilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket |
|