 |
||
| Berggylt | ||
|
Labrus bergylta Ascanius, 1767 |
|
|
Ballan wrasse Gefleckter Lippfisch Berggylta Berggylt |
|
|
Berggylta har en massiv kraftig kropp med liten munn, tykke lepper og forholdsvis store tenner. Fargen på berggylta varierer veldig og man kan finne den med nær sagt hele fargespekteret. Imidlertid er det grønn- og brunnyanser som er mest vanlig. |
|
|
Berggylta finnes normalt på grunt vann,
0-30 meter, i nærheten av stein, klipper og svaberg, der den livnærer
seg av muslinger, snegler og krepsdyr. Unntaksvis kan den påtreffes ned
til 50 meter. berggylta er født som hunnkjønn, men ved 4-14 måneders
alderen skifter de kjønn. Gytingen foregår ved at hannen bygger et rede
av alger som hunnen legger eggene i. |
|
|
Det drives ikke kommersielt fiske etter berggylta i Norge, men det tas en del på garn og sportsfiske. Fisken har et velsmakende kjøtt og skal være utmerket som fiskesuppe. |
|
|
Som sportsfisk er berggylta en av de
fiskene i sjøen som yter tøffest motstand på lett til medium utstyr. Den
har noen enorme krefter som gjør at man ofte tror man har en vesentlig
større fisk på kroken. Etter at mann har kroken berggylta søker den ned
mot bunnen, hvor den prøver å gjemme seg under en stein eller inne i et
tangbelte. |
|
|
Utbredt fra Norge ved Lofoten til Marokko i sør, inkludert Island, Madeira, Azorene og Kanariøyene.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
Berggylt
tilhører berggyltefamilien som er representert med 6 arter i Norge.
Slekten Labrus er representert to arter, berggylte og blåstål. |
|
