 |
||
| Ålekvabbe | ||
|
Zoarces viviparus (Linnaeus, 1758) |
|
|
Viviparous blenny Aalmutter Tånglake, ålkussa Ålekvabbe |
|
|
Finnestråler i ryggfinne (alle):
72-85 bløtstråler, 5-17 piggstråler og 16-27 bløtstråler,
finnestråler i gattfinne:
117-118, finnestråler i brystfinne: 16-21. |
|
|
Påtreffes gjerne i havner og moloer.
Ofte under en stein, i en bergsprekk, inni et skjell og liknende, men
svømmer også gjerne rundt på sand-, eller mudderbunn gjerne i
tarebeltet. vanligvis på grunt vann, men kan gå ned til 40 meter. Spiser
det meste den kommer over av smådyr langs bunn. Beina hos ålekvabben er
grønne, noe som skylder det ufarlige stoffet Vivianit. Gytetiden finner sted i august-oktober hvor hunnen føder
30-400 levende unger. |
|
|
Ingen kommersiell utnyttelse, men kjøttet skal være velsmakende. |
|
|
Liten status som sportsfisk grunnet sin
beskjedne størrelse. |
|
|
Utbredt Murmansk og langs hele norskekysten. Videre ned til den engelske kanal inkludert Storbritannia og Østersjøen.
|
|
|
Synonymnavn | |
|
Ålekvabbefamilien er representert med 15
arter i Norge, hvorav det kun er ålekvabbe som tilhører slekten
Zoarces. |
|
