 |
||
| Ål | ||
|
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758) |
|
|
Eel Aal Ål Ål |
|
|
Kroppsformen er meget karakteristisk. Gjellespaltene er vokst sammen til en liten spalte ved brystfinna, og muliggjør vandring over korte landstykker på fuktige netter. Bukfinner mangler. Skjellene er små og sitter dypt i huden. I Norge har vi bare en reell forvekslingsart: håvål. Disse skilles på at ålen har svakt underbitt og havålen har tydelig overbitt. Ryggfinna starter langt bak på ryggen hos ålen, og like bak brystfinnnenes bakkant hos havålen. Hunnene blir størst, opp til 1,33 meter eller 6,6 kilo.6 Hannen normalt opp til 50 cm. |
|
|
Ålens biologi har i alle år vært gjenstand for forundring, og er det fremdeles. Fra å tro at ålen oppstod fra mark og slim via å bli født av ålekvabben (derav kallenavnet "ålekone"), fant man ut at ålen gyter i Sargassohavet. Johan Hjorts Atlanterhavsekspedisjon i 1910 fant 44 larver på forskjellige steder i Atlanterhavet, fra sør til vest for Azorene. Fiskeribiologen Einar Lea oppdaget etter nærmere undersøkelser at størrelsen på disse larvene fulgte et mønster. Jo lenger sør og vest larvene var funnet, jo mindre var de. Dansken Johannes Schmidt publiserte i 1922 funn av bare 5 mm lange ålelarver som dessuten også hadde deler av plommesekken i behold. Disse ble funnet innenfor 22° - 30° N og 65° - 48° V i Sargassohavet.3 Dermed var gåten om ålens gyteområde avslørt, men den opp til 8000 km lange vandringen er fremdeles gjenstand for usikkerhet. I 1959 ble det fremsatt en teori om at vår europeiske ål kunne være avkom av amerikansk ål, (Anguilla rostrata), som også gyter i Sargassohavet.5 Det vil si at den europeiske ålen aldri kommer seg tilbake til gyteområdet. Teorien svekkes ved at at europeisk ål har 110-119 ryggvirvler, og den amerikanske ålen har 103-111 ryggvirvler. Analyser av blodtypene har også funnet støtte for at de to er ulike arter, og teorien har liten oppslutning i dag. Som en kuriositet kan det nevnes at ålens blod er giftig, men dette forsvinner under tilberedning. Åleblod i åpne sår bør man unngå. På grunn av ålens mange "ansikter" har arten blitt oppfattet som ulike arter opp gjennom årene. Under følger en skjematisk oversikt for ålens livshistorie:1
Saltinnholdet ser ut til å spille en rolle for kjønnsbestemmelsen. Generelt blir det hunner av ål som vokser opp i ferskvann, og hanner av ål som vokser opp i brakkvann. Etter 6-25 år skjer det en endring hos ålen. Øynene blir større, hodet og brystfinnene blir spissere, huden blir mørkere og buken blir blank og skinnende. Ålen slutter å ta til seg mat og tarmkanalen forsvinner. Kroppen blir fastere og muskuløs. Ålen forvandles til blankål og er klar for utvandring til havet. Dette skjer hos oss vanligvis i september-oktober. Utvikling av kjønnsorganer skjer på vei til Sargassohavet, og bare tre ganger har man funnet kjønnsmodne hanner i europeiske farvann.1 Ålen er altetende, både i sjø og ferskvann. Åtsler, levende fisk, insektlarver, snegler, muslinger, frosk, andunger, mark og krepsdyr er noen eksempler. Man tror at snuteformen (spissnutet eller bredsnutet) blir bestemt av næringsvalg - kraftig, bred snute hos de som spiser større dyr, og spiss snute hos de som spiser mindre dyr. Utpreget nattaktiv. Norsk rødliste 2006:
CR - kritisk truet, A-sterk populasjonsreduksjon |
|
|
Dette er en viktig økonomisk fisk, og blir utnyttet både røkt og kokt. Vanlige fangsmetoder er bunngarn, ruser, teiner og kister. Glassål blir også beskattet, og blir brukt som grisefôr og gjødsel eller til oppdrett. Ålens popularitet kombinert med sitt hemmelighetsfulle liv har ført til en plass på den internasjonale rødlista. Rekrutteringen av glassål har gått drastisk ned siden 1980-tallet og har fra 2000 lagt på bare 1-5 % av før 1980-nivå. I 2005 ble bare 4855 tonn fanget totalt, dette er en nedgang på 76% fra den beste perioden på slutten av 60-tallet.7 Man er usikker på hvorfor det går så dårlig med ålen, og flere teorier er lansert:2
To svensker har prøvd å estimere hvor lang tid ålen trenger for å bygge opp igjen bestanden.8 Ved full fiskestopp vil det ta rundt 80 år. Ved å redusere fiskeintensiteten til 10% av dagens nivå, vil det ta mer enn 200 år å bygge opp bestanden igjen. Ålen er totalfredet fra 1. juli 2009 Fangst, etter tid. |
|
|
Ålen er en sterk fisk, som er relativt populær å fiske etter i Norge.
Fra 1. juli 2009 ble ålen totalfredet, og vi oppfordrer
derfor til at det ikke bedrives sportsfiske etter denne. Dersom du
likevel skulle få en på kroken, så behandle den varsomt og sett den om
mulig uskadd tilbake. |
|
|
Finnes fra Svartehavet, Middelhavet, Kanariøyene, Madeira og Azorene til Island og Kvitsjøen, og i hele Østersjøen.
|
|
|
Synonymnavn Kilder Sportsfiske |
|
|
Rike Animalia – dyreriket |
|
